Når helseminister Jan Christian Vestre sier at «det offentlige helsevesenet skal være Norges beste helseforsikring», tvinges det fram et interessant spørsmål: Har vi alle en helseforsikring? Svaret er et tja.
Det er snart ti år siden daværende helseminister Bent Høie lanserte Helse Midt-Norge som pilot for satsingen «Én innbygger – én journal». Ambisjonen var stor: Et journalsystem som skulle gi helsepersonell og pasienter tilgang til samme informasjon uavhengig av hvor i landet behandlingen fant sted.
Hvem som bør være sykehus-ledere er ikke en profesjonskamp mellom økonomer, sykepleiere og leger. Hvem som bør lede handler om noe langt mer grunnleggende: sammenhengen mellom kompetanse, ansvar og myndighet.
Norsk helsetjeneste er bygget på prinsipper om likeverdig tilgang, høy kvalitet og rettferdig prioritering. Det er verdier Fremskrittspartiet støtter fullt ut.
Samtidig med at Overlegen går i trykken behandler Helse- og omsorgs- komiteen forslaget om å prisjustere den såkalte terskelverdien – grenseverdien for å ta i bruk nye metoder i norsk helsetjeneste.
Sykehusenes legemiddelutgifter, målt i løpende kroner har økt betydelig de siste ti årene. Mye av dette kan forklares med av at helseforetakene har overtatt finansieringsansvaret fra Helfo på stadig flere behandlingsområder.
Da overlege og hovedtillitsvalgt Tone Hagerup mottok en skriftlig advarsel fra Finnmarkssykehuset, utviklet saken seg raskt til en omfattende konflikt om tillit, varsling og ledelse.
For advokat Liv Marit Fagerli i Legeforeningen handlet Tone Hagerup-saken om langt mer enn én skriftlig advarsel. Hun mener dommen tydeliggjør helt grunnleggende krav til arbeidsgivers saksbehandling – og hvorfor vern av tillitsvalgte er avgjørende i helsetjenesten.
Hvordan står det egentlig til med leger i akademia? Mange forsker gratis på fritiden, taper lønn og mister forskningstid til klinisk drift. Svakt organiserte kombinerte stillinger og utydelige karriereløp truer rekruttering og bærekraft i klinisk forskning.
Regjeringens nye handlingsplan for kliniske studier 2026–2036 er full av ambisjoner: flere forskningsårsverk, flere industristudier og mer klinisk forskning i pasientbehandlingen. Problemet er at mange av virkemidlene er de samme som ikke fikk forrige plan til å lykkes.
