Redaktørens spalte: Kjære kolleger Arild Egge, red Fremmed i eget hus – hvordan det? Tap av autonomi, NPM, budsjettstyring, surrogatmål, godt nok-medisin, endring av spesialistutdanning overført til Regionene selv – med mildt sagt vage mål, helårsplaner med overgang til turnus­arbeiderstatus – hvor er vi på vei?

Vi frykter ikke Rikslønnsnemnda. I verste fall blir den starten på en lang kamp vi må vinne, for sykehusene kan ikke driftes godt i vedvarende strid.

Tradisjonen tro var årets tariffkurs for Overlegeforeningen lagt til Danskebåten, men vi er ikke bakstreverske. Det startet med innovasjon og nytenkning.

Mandag 13. februar ble nemnda satt med ni personer for å løse konflikten mellom Akademikerne og Spekter. Etter fire timer var det hele over og nemnda trakk seg tilbake for å treffe avgjørelsen etter ca. to uker.

Helsetjenesteaksjonens bok-utgivelse «Helsepolitikk – det finnes løsninger» dannet bakteppe for et debattmøte på Litteraturhuset i Oslo 26. januar.

Året er 1980. Vi sitter i eget hus på Tjøme, har en gutt på 3 år, og jeg jobber i almenpraksis i Tønsberg.

Et liv som lege kan inneholde så mangt. Noen sitter i 40 år på et laboratorium, forlater det nesten ikke.

Kommunikasjon er en kunst. Helseminister Høie behersker denne kunsten. De av oss som har fulgt ham lenge, ser og hører hvor dyktig han har blitt, både i få frem det budskapet han ønsker, men også i å ikke snakke om det han ikke ønsker.

Som klinikktillitsvalgt for overlegene ved Ringerike sykehus har jeg fått en -forespørsel fra tidskriftet «Overlegen» å si om sykehuset  under ledelse av direktør Per Bleikelia er så bra som man får inntrykk av i aviser og andre media. 

Nylig presenterte direktør Stig Slørdahl i Helse Midt-Norge en visjon om ­framtidas helse­tjeneste. Det skal være pasientens helsetjeneste (som om det var noe nytt), og tjenesten skal være god, tilgjengelig og forsvarlig.