Som ferdig utdannet lege, endog spesialist, ligger framtiden der som «det lovede land», og det er bare å gå i gang. Man har bevist at man er flink og man har oppnådd samfunnets tillit i kraft av sin stilling – man er «autorisert» i flere betydninger av ordet. Det er selvsagt en solid plattform å ha for sitt liv, som mange kan misunne en. Og selvsagt er vi oss selv bevisst hvilken berikelse som ligger i det å kunne hjelpe flere av de av våre medmennesker som kommer vår vei gjennom yrkeslivet. Det er vel ikke der skoen trykker.

Dette er min nest siste leder i Overlegen. Den 31. august er valgperioden min over i Overlegeforeningen, og jeg går da av som leder etter 8 år. I neste nummer av Overlegen vil jeg dele viktige erfaringer fra disse åtte årene. Denne gang vil jeg skrive om et ønske jeg har; nemlig at to paradigmer skal nærme seg hverandre.

«Lysten til å hjelpe andre er det som kjennetegner leger. Og mat til leger, ja det er faget» Det er godt å høre at andre også ser dette. Vi leger brenner for faget vårt og de gode pasientmøtene. Møter med mennesker i ulike situasjoner og faser i livet, er en viktig kilde til legers sterke faglige engasjement. Det er en viktig del av vår identitet, både som yrkesutøvere og privatpersoner.

Villa Sana på Modum Bad har siden 1998 hatt tilbud om kurs og rådgivning for leger. Formålet har vært å fremme legers helse og livskvalitet og forebygge utbrenthet. Tilbudet har vært finansiert av Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP).

De legene jeg møter på Villa Sana, tar samfunnsoppdraget alvorlig, de jobber mye, lenge og er selv i faresonen. Derfor kommer de til oss. Gjennomgående er at de er slitne, overarbeidet, desillusjonerte, kjenner på skyldfølelse pga. fravær av glede over legegjerningen, og de preges av kostnadene på kropp og sjel.

Da vi tok opp Seniorpolitikk i høstnummeret 2018, fikk jeg en hyggelig tilbakemelding fra barnelege Ole-Jørgen Moe som takket for at vi tok opp temaet – underskrevet: Mvh Ole-Jørgen Moe, Barnelege, 77 år og fortsatt i arbeid 40%

Helsedirektoratet sendte høsten 2018 rapporten «Prioritering på klinisk nivå» på høring. Under gis en beskrivelse av problemstillingen omhandlende prioritering i møtet med den enkelte pasient, og en oppsummering av Legeforeningens høringssvar. Fullstendig høringssvar er tilgjengelig på Legeforeningens høringssider https://beta.legeforeningen.no/hoeringer/

Ressurssenteret Villa Sana, som er en del av Modum Bad, har siden 1998 tatt imot leger som av ulike grunner har behov for noen å snakke med om utfordringer i arbeidsliv, samliv eller fritid – eller som av andre grunner ønsker å arbeide med seg selv og sin livssituasjon.

Mitt forhold til DRG skriver seg tilbake til 1991. Da var Hordaland et av fire prøvefylker som skulle pilotere et vektingssystem som skulle hjelpe oss å beregne ressursforbruk på sykehus. Det virket lovende, og systemet ble ­innført i hele landet. Det ble et kodemareritt.

Utfordrer ønsket om å være en god lege balansen ­mellom jobb og hjem? Er profesjonens egne normer med på å gi leger følelsen av at de ikke er gode nok leger? Hva er godt nok? Yngre leger snakker om å jobbe som lege, mens overleger snakker om å være lege, hvor dette beskrives som en livsstil. Er denne tiden forbi?