Klima som fokus har vært redaktørens ønske lenge - som Cato den eldre har jeg avsluttet mine innspill til styret og redaksjonskomite med å si: «Forøvrig burde vi hatt Klima og helse som et eget nummer – for ikke å si en egen spalte om denne utfordringen».

Første nummer av Overlegen i 2020 er nå klar og tilgjengelig digitalt, slik at det skal være lett å finne den frem på både telefon og nettbrett. Hovedtema er klima og helse, noe vi tror interesserer mange overleger. Vi ser at mange kolleger engasjerer seg i temaene på tvers av ulike spesialiteter og ulike arenaer, for å gjøre både våre vaner og helsetjenesten mer klimavennlig.

Jonas Gahr Støre mener Arbeiderpartiet har et medansvar for at målstyringen har gått for langt i helsesektoren. – Vi skal ikke løpe fra noe ansvar, men nå handler det om å se framover, sier Ap-lederen og den tidligere helseministeren i et intervju med bladet Overlegen.

Overlegen vil i dette nummeret starte en serie om overleger som har gjort seg bemerket ved å gjøre en stor innsats på også andre områder enn sitt daglige virke som overlege.

Avisoverskriftene i årets første uker preges av katastrofale skogbranner i Australia og vårlige temperaturer i en vanligvis så januarkald hovedstad her hjemme. «Siden 2012 har forskerne avslørt klimaendret vær hver eneste dag ett eller flere steder på kloden», skrev Aftenposten 6. januar. I fjor ble det tredje varmeste året som er registrert - 0,72 grader over snittet for 1960–1990. På Svalbard har det nå vært 31 sammenhengende år med temperatur over normalen.

Folkehelseinstituttet har publisert sin Folkehelserapport, og i denne er det et kapittel viet klima og helse.. De forventer mer ekstremvær, flere skred, økt forekomst av infeksjonssykdommer og også nye sykdommer som f.eks. malaria. Ekstremværet kan gi psykiske plager. Vi har klippet noen høydepunkter fra det aktuelle kapittelet.

Det er få tema som engasjerer politikere, helsepersonell og lokalsamfunn like mye som lokalisering av sykehus. Det har i første rekke vært debatter om ett eller flere sykehus, plasseringen av dette/disse og betydning dette har for ­kvalitet, rekruttering og tilgjengelighet og det regionale arbeidsmarkedet (viktig som kunnskapsarbeidsplass). I denne artikkelen skal vi heller fokusere på ­tilgjengeligheten for pasientene og hvilke miljøkonsekvenser det har når en ­endrer sykehustilhørighet for en befolkning.

150 år med værobservasjoner viser oss at klimaendringene allerede forandrer Norge. Skal framtidens samfunn være tilpasset dette nye klimaet, må vi ta denne kunnskapen innover oss nå.

Det er dokumentert en lang rekke helseeffekter av endringer i klima- og værforhold, som viser at klimaendringene vil få omfattende konsekvenser for framtidas samfunn. Hovedfokuset i denne forskningen har, i likhet med det meste av forskningen om virkninger av klimaendringer, vært å skaffe seg mer inngående kunnskap om de ulike effektene og hvordan de slår inn på bestemte indikatorer. Det også påvist store variasjoner avhengig av hvem som rammes av hva, men det er fortsatt lite kunnskap om hvilke konsekvenser en forventet endring i helsetilstanden i befolkningen vil få for velstandsutviklingen og for forskjellene mellom folk og land.

Klimakrisen er den største trusselen mot global helse i vår tid, og rammer de fattigste og mest sårbare hardest. Når en stor folkehelsekrise truer, bør vi som leger komme på banen.