Det nye sykehuset i Drammen ­åpnet for kort tid siden – med både Kronprins og helseminister til stede. Som alle komplekse statlige byggeprosjekt har også dette hatt sin budsjettsprekk.

Økonomiske modeller kan diskuteres lenge. Når konsekvensene treffer hverdagen – i vaktrommet, i poliklinikken, på operasjonsstuen og i sengepostene – blir de umulige å overse.

Ingenting er mer uforutsigbart i det nye Stortinget enn sykehuspolitikken. Det er mulig at det som nå ser ut som kaos kan bli avløst av økte bevilgninger.

Debatten om en ny helsereform er i gang. Ambisjonene er store, og mandatet er bredt. Når helsetjenesten igjen skal vurderes på systemnivå, er det naturlig å spørre om hva som er problemene i dagens organisering og hvilket behov tjenestene skal løse i årene som kommer.

For å forstå noen av helseforetakenes økonomiske utfordringer, er det viktig å forstå hva som lå bak endringen i hvordan nye sykehusbygg har blitt finansiert før og etter 2008. I 2008 ble lån til nye sykehusbygg flyttet fra «under» til «over streken» i statsbudsjettet.

Byggeplanene i OUS innebærer svære kutt i driftsbudsjettene både fram til og etter innflytting i nye bygg. Som alt annet i Europas største sykehus er kuttene av stor skala. Fra fjoråret mangler klinikkene effektiviseringstiltak tilsvarende 600 millioner kroner. For 2026 legges det til effektiviseringstiltak for ytterligere 320 millioner kroner.

I norsk helsetjeneste brukes ordet bærekraft stadig oftere som svar på et reelt problem: demografisk utvikling, knapphet på personell og økonomisk press.

Helse Midt-Norge og Helse Nord-Trøndelag (HNT) er som flere andre helseforetak i en krevende budsjettsituasjon. Dette skyldes flere faktorer, blant dem, et dyrt og dysfunksjonelt datasystem.

I flere tiår har Sykehuset Telemark blitt løftet frem som et eksempel på økonomisk nøktern drift. Paradoksalt nok er det nettopp et sykehus som har spart mye, som nå må kutte ytterligere for å få bygge. Historien illustrerer hvordan dagens finansieringsmodell kan slå uventet ut.

Da lille Pia på åtte år spurte pappaen sin om hun kunne få seg et ­lekehus i hagen, klekte han ut en lur idé. Det sto ikke på pengene, så lille Pia skulle få det hun ønsket seg.