Kjære kolleger
At vi i dette nummeret fokuserer på ”Autonomi” i et legeperspektiv, skyldes nok i stor grad redaktørens teoretiske fokus for tiden.
At vi i dette nummeret fokuserer på ”Autonomi” i et legeperspektiv, skyldes nok i stor grad redaktørens teoretiske fokus for tiden.
Så enkelt er det: Det må være samsvar mellom ressurser som stilles til rådighet, og oppgavene som skal løses. Det viste Econ-rapporten, som ble omtalt i forrige nummer av Overlegen. Selv om Econ har korrigert rapporten noe, står konklusjonene fast.
Å være autonom betyr – ordrett oversatt fra latin – å være sin egen lovgiver. Ordet har siden Immanuel Kant på 1700-tallet stått sentralt som ideal for moralfilosofi og politisk filosofi.
Et kjennetegn ved tradisjonelle profesjoner som advokater, leger og tannleger er den store grad av autonomi eller selvstendighet som har ligget i disse yrkene.
Når en lege, eller en hvilken som helst annen yrkesutøver, velger å søke seg jobb i et sykehus, har valget noen konsekvenser.
Hva er likheten mellom legens autonomi som fagperson og legens autonomi som privatperson?
I denne utgaven av ”Overlegen” tematiseres autonomi-begrepet; kanskje først og fremst som et spørsmål om legenes situasjon og vår selvstendighet som profesjon
• Hva er årsaken til at du valgte å se på legers autonomi i din masteroppgave?
”Nordmann døde av sykdom” - meinte eg å lesa på vg.no i desse pandemitider.
Tillit er et sentralt begrep i helselovgivningen, og kanskje mer omfattende enn vi tenker over til daglig.