En livsviktig x-faktor er svekket i sykehusene. Ingen må tro den kommer tilbake av seg selv.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie tar i mot oss på sitt kontor i departementet. Han virker overraskende opplagt, tidligere ministre har ofte fått et slitent og grått drag etter et år i posisjon.

I Norge har vi bestemt oss for å ta et kollektivt ansvar for at befolkningen får dekket sine grunnleggende behov for helsetjenester. Det innebærer også at vi, som et kollektiv, må gjøre valg i forhold til hvordan vi vil utforme helsetjenesten.

]1980 var det knapt 22 000 somatiske senger i norske sykehus. Beleggs­prosenten var 78 %. Litt over tretti år senere er sengeantallet mer enn halvert, til ca 10 800 senger. Belegget har økt til 93 %.

Nedleggelse av lokalsykehus er etter hvert et velkjent fenomen i vårt langstrakte land.

Før valget lovte Høyre og Bent Høie at ingen lokal­sykehus skulle legges ned. De regionale helseforetakene skulle avvikles.

Sykehuset Telemark HF (STHF) skal yte spesialisthelsetjenester til Telemarks 171.000 inn- byggere. Telemark er et stort fylke i geografisk utstrekning fra Kragerø i sør til Haukeli i nord, med en befolkningstyngde i Grenlandsområdet og mindre tett befolkede områder spesielt i Vest- og Øst-Telemark.

«Min visjon er å legge Ringveien i tunnel ved Rikshospitalet og samle hele Oslo universitetssykehus (OUS) på Gaustad,» fortalte Bjørn Erikstein, OUSs direktør, til Dagens Medisin i oktober 2012,

Etter fusjonen har Oslo Universitetssykehus vært styrt med en klinikkmodell på tvers av de gamle sykehusene. Siri Hatlen innførte tverrgående ledelse for klinikker, avdelinger, og til og med en del seksjoner i 2010, til tross for advarsel fra daværende styreleder Gøran Stiernstedt. Han hadde kjennskap til ordningen fra den allerede da problematiske fusjonen i Stockholm. Vi har nå snart 5 års erfaring med dette styresettet. Det fungerer ikke etter hensikten. Tverrgående ledelse avler problemer både på enhetsnivå og i samhandlingen imellom enhetene i pasientforløpene.