Redaktørens spalte
Vi har ønsket å bruke plass på forskningens kår i spesialisthelsetjenesten i denne og neste utgave av OVERLEGEN. Pandemien er like relevant og former derfor innfallsvinkelen.
Vi har ønsket å bruke plass på forskningens kår i spesialisthelsetjenesten i denne og neste utgave av OVERLEGEN. Pandemien er like relevant og former derfor innfallsvinkelen.
Høsten er i anmarsj i store deler av landet og vil, som våren ble, bli en annerledes høst. Koronaviruset skaper fortsatt utfordringer i samfunnet og ikke minst for helsetjenesten.
Ingen del av det offentlige Norge er større enn helse- og pleiesektoren, ingen vokser raskere, og ingen — med mulig unntak av trygde- og pensjonsutgiftene — gir ansvarlige politikere og bekymringshungrige økonomer mer å tygge på. Har de grunn til det?
SARS-CoV-2 har sveipet over verden med konsekvenser for vår måte å leve og leve sammen på knapt noen kunne forestille seg.
Det finnes flere måter ansatte kan få tilgang til Helse Midt-Norges IKT-løsninger på når de ikke er fysisk på jobb. De kan ta med bærbar jobb PC hjem, de kan lese epost på mobil eller nettbrett og de kan delta i video-møter på sin private PC.
Koronapandemien har ført til en annerledes arbeidshverdag for ansatte i landets helseregioner. Mens helsepersonell står i første rekke i kampen mot korona, er det andre som sørger for at IKT-systemenefungerer som de skal og at de er tilpasset nye krav og arbeidsmetoder.
Som student ble jeg fortalt at et sykehus er en organisasjon hvis formål er å optimalisere møtet mellom pasient og behandlende lege. Det virker som om loven har dette formålet klart for seg.
Ideen er absolutt ikke ny. Allerede i 2015 ønsket og prøvde avdelingssjef Andreas Stensvold i Sykehuset Østfold ut digital hjemmeoppfølging for kreftpasienter som forebyggende helsetjeneste.
Gjennom forskning blir vi dyktigere til å diagnostisere og behandle pasienter. Vi blir også flinkere til å vurdere medisinske nyvinninger kritisk.
Siri Ann Nyrnes, overlege i barnekardiologi ved St. Olavs hospital, barn og ungdomsklinikken og forsker ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (ISB), NTNU har en 50/50 stilling. Dette innebærer at hun jobber 50% med klinikk på St. Olav og 50% med forsking ved NTNU.