Diskusjonene har gått om alt fra hvor mange fødsler det må være ved et sykehus for at det skal anses som stort nok volum til at det skal være trygt å føde, til hvor mange akuttkirurgiske inngrep det bør være ved en kirurgisk avdeling for at det skal være faglig forsvarlig å ha akuttkirurgisk beredskap. Legevaktsorganisering er blant de ferskeste eksemplene på områder hvor behandlingsvolum har vært brukt som argument for hvordan tjenesten skal innrettes. Når det diskuteres hvor stort pasientvolum det bør være for at en behandling skal være forsvarlig, er det mange av oss som unektelig kan få inntrykk av at man bruker prinsippet ”tenk på et tall”. Hva som er det forskningsmessige grunnlag når grenseverdier lanseres, synes ofte uklart. Svært sjelden får vi dessuten kunnskap om hvilke hensyn som er lagt til grunn og veid opp mot hverandre når tall lanseres. Er det så sikkert at behandlingskvaliteten øker proporsjonalt med behandlingsvolumet? Hvis det er funnet en sammenheng, er den i så fall lineær? Hvor går grensen nedad (eventuelt oppad) for det forsvarlige? Hva med koordineringskostnadene når volumet kommer over et visst nivå? Er det andre kvaliteter man taper på veien hvis volum skal være det styrende? Det er gjort en del studier av sammenhenger mellom pasientvolum og behandlingskvalitet. De færreste er fra Norge, og de aller fleste fra USA eller andre land der sykehusopptaksområdene ofte er på størrelse med hele Norges befolkning. Kunnskapssenteret utga i 2005 et notat om ”Fødeavdelinger, fødestuer, pasientvolum og behandlingskvalitet”. Hovedkonklusjonen der ble faktisk at de inkluderte studier ikke ga grunnlag for å konkludere om sammenhenger mellom volum og kvalitet. Likevel er argumenter om pasientvolum hyppig brukt i diskusjonen om organisering av fødselsomsorgen. Stener Kvinnsland (onkolog og nåværende direktør for Helse Bergen), ledet en arbeidsgruppe som på oppdrag fra Helsedirektoratet skulle utrede forholdet mellom pasientvolum og behandlingskvalitet. Utredningen kom i 1993. Et flertall av studiene (61%) stammet fra USA, og de aller fleste andre kom også fra land med en langt større befolkningstetthet enn Norge. Over halvparten av studiene (63%) viste sammenheng mellom økende pasientvolum og bedre behandlingsresultater; 21% varierende eller usikker sammenheng og 16 % viste ingen sammenheng. Man har altså sett at det i en del tilfelle er sammenheng mellom volum og kvalitet. Dette er best dokumentert for pasienter med hjerte-kar- sykdommer behandlet med kirurgi, organtransplantasjon og AIDS- behandling. Disse funnene er også bekreftet i en SINTEF-rapport fra 2001. Der så man også at man ved behandling av visse kreftsykdommer som kreft i spiserør, bukspyttkjertel, lever og endetarmskreft, var det rimelig godt dokumentert at pasienter behandlet ved sykehus eller av leger med høyt Sammenheng mellom volum og kvalitet – ikke så tydelig likevel I debatten om organisering av helsevesenet, brukes ofte argumentet om at man må ha ”tilstrekkelig volum” for å kunne gi god nok kvalitet på tjenestene. Det er lett å nikke samtykkende til et slikt generelt utsagn. Av Inger-Lise Haakstad Stener Kvinnsland OVERLEGEN 18
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy