volum har bedre overlevelse enn pasienter behandlet ved sykehus med lavt volum. Undertegnede har bedt Stener Kvinnsland om å kommentere resultatene fra disse rapportene. En av konklusjonene hans er at det ikke er noen automatisk sammenheng mellom volum og kvalitet. Der man har en stor og kompleks teamorganisasjon som beslutningsgrunnlag for behandlingsvalg, så man en bedre sammenheng mellom volum og kvalitet. Hvis sykdommen var kritisk avhengig av ett enkelt inngrep, slo også volum inn. I Norge kan behandlingen av rectumcancer være et eksempel på at å konsentrere behandlingen på færre enheter har vist seg gunstig. Frekvensen av lokalrecidiv har sunket fra 30 til 10 % etter at denne omorganiseringen ble foretatt. Når dette er sagt, kan det også nevnes at det stedet som i følge undersøkelsen tidligere hadde de beste resultater, var et mindre sted i landet, der det stort sett var en kirurg som foretok alle inngrepene. Sentralisering av barneonkologien har tidligere vært et hett tema. I denne debatten ble også argumentene brukt om at det måtte et tilstrekkelig volum til for at behandlingen skulle være forsvarlig. Hvis man skulle basere seg på konklusjonene fra amerikanske studier, ville det eneste forsvarlige være å samle all denne behandlingen i vårt lille land på ett eneste sted. Slik gikk det ikke. Barneonkologien er ivaretatt på regionsbasis, og tas hånd om ved våre 5 universitetssykehus. Løsningen baserte seg bl.a. på tett og god samhandling, slik at alle kunne dra nytte av hverandres erfaringer. Det ble dannet et koordinerende kompetansesenter, og faglige nasjonale nettverkssamarbeid. Kan dette være et eksempel til etterfølgelse i flere sammenhenger? Det kan i flere tilfelle være gode argumenter for å opprettholde et behandlingstilbud på steder der man mener befolkningsgrunnlaget er for lite til å ivareta ideelle kvalitetsmål. Dette kan være faktorer som reiseavstand, trygghet for befolkningen, ønske om å beholde et eksisterende fagmiljø eller spre kompetanse, eller generelle distriktspolitiske hensyn. I et slikt perspektiv vil det være viktig å se etter tiltak som kan hindre unødvendig sentralisering. Eksempler på kompensatoriske tiltak kan være nasjonale retningslinjer for behandling, og hospiteringsordninger som kan sikre god kompetanse, der både faglig bredde og mengdetrening vektlegges. Det må være viktig å tenke på de samfunnsmessige konsekvensene av å svekke tilbudet innenfor et område. Det tar oftest lang tid å bygge opp kompetanse, men kort tid å rive den ned. Det beste må ikke bli det godes fiende. Kildehenvisning: Kvinnsland S, Enger E, Førde OH, Kufaas T, Evensen SA, Søreide O et al. Forholdet mellom pasientvolum og behandlingskvalitet. 4-93,1-80. 1993. Helsedirektoratet. Helsedirektoratets utredningsserie. Glimt fra Operaen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy