Erik Fosse er som mange kollegaer travel og er drevet av et stort engasjement på mange områder. Som professor og leder av Rikshospitalets Intervensjonssenter utvikler han minimal invasiv kirurgi og fremtidige behandlingsmetoder sammen med kollegene der. Kontoret er ”overlesset” og bærer preg av mange ideer og pågående forskningsprosjekter. Han er engasjert i den norske helsedebatten og er søker til direktørstillingen ved det nyopprettede Oslo Universitetssykehus. Han er en habil musiker. Selvsagt er likevel Fosses mangeårige innsats som krigskirurg i konfliktområder og engasjement for palestinerne spesielt det mest imponerende ved vår kollega. Sammen med Mads Gilbert ble han ved inngangen til året en hel verdens stedlige vitne til krigshandling- ene i Gaza. Ved i siste liten å komme seg over grensen til Gaza, et resultat av deres mangeårige medisinske bistandsarbeid i området, ble de helt uforvarende de eneste formidlere av informasjon fra ”innsiden” til resten av verden. Særlig sjokkerte deres beskrivelser av drepte, lemlestede og sårede barn. Mange vil ha tak i Fosse og Gilbert nå. De formidler villig fra sine dager i krigssonen. Fosse tar velvillig imot meg på sitt kontor og stenger døren for andre en stund. Han syns det er en god ide å gi temaet plass i Overlegen. Jeg tenkte meg dette som et tradisjonelt intervju, spørsmål og svar. Det ble fort klart at Fosse har mye kunnskap og mye å formidle og derfor ikke ble så lett ”å styre”. Helt av seg selv innleder han med et engasjert og systematisk historisk foredrag om bakgrunnen for konflikten. Folk må begynne med å forsøke og forstå de som bor på dette lille landområdet sine grunner til å gjøre de valg de gjør, hvorfor så mange ved valget for 2 år siden (44%) støttet Hamas. Bruddet på våpenhvilen og Israels angrep på Gaza har nemlig sin nære opprinnelse i blant annet akkurat den historiske hendelsen. Disse menneskene har de samme ønsker for sine liv som deg og meg, de støtter ikke krig og terror - de vil leve sine liv med familie og venner, ha utdannelse og jobb. Det de støtter er en bevegelse som opprinnelig var en ren sosial bevegelse som fordelte knapphetsgoder til innbyggerne. At de senere også står for væpnede aksjoner er naturligvis en del av bildet. Ved ikke å godkjenne Hamas – regjeringen, og å stoppe pengestøtten har man fjernet det grunnlaget den valgte regjeringen trengte for å bygge landet i videste forstand. Lønnen til alle offentlige ansatte, leger blant dem, ble borte over natten. Fosse gjør med entusiasme rede for historien og den langvarige kontakten NORWAC har hatt med myndighetene og den forbindelsen de har hatt med Shifa-sykehuset, hvor de jobbet under oppholdet i Gaza. Hvordan er arbeidsforholdene ved dette sykehuset? Det er viktig for meg å understreke at Mads og jeg ikke har vært ved et lite sykehus ”ute i bushen”. Shifa-sykehuset er egentlig et universitetssykehus på europeisk nivå med ca 500 senger og ca 400 leger ansatt. Legene er godt kvalifiserte og nesten alle har sin utdannelse fra vestlige land. De kan sin jobb, vi arbeidet sammen med dem som andre stedlige seniorleger og veiledet så godt vi kunne med vår erfaring fra andre krigssituasjoner i denne krisen. De kjente oss fra før. Det som er ulikt et europeisk sykehus, er mangelen på pleiepersonal; her og i de fleste arabiske land har man ikke standardisert sykepleieutdanning, det er som regel familien som stiller opp for sine pasienter mens de er innlagt. Teknisk utstyr? De har klart å holde bra lager med engangsutstyr, men de har ikke hatt penger eller pga blokaden hatt mulighet til å fornye for eksempel monitoreringsutstyr – mye av det var dårlig eller ødelagt etter hvert, så her var det Krigen i Gaza: Intervju med Erik Fosse Hvis du har tid nå, vil jeg gjerne snakke med deg. Skal vi si om en halvtime på mitt kontor på Intervensjonssenteret – senere blir det vanskeligere, det er så mye som skjer for tiden. Og så holder jeg på å skrive bok, skjønner du, ett kapittel i uka. Akkurat nå sitter jeg i bilen på vei til en avtale. av arild egge OVERLEGEN 20
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy