• Dersom omstillinger er nødvendig for å oppnå god kvalitet skal vi alltid støtte dette. • Det er imidlertid svært få områder hvor denne sammenhengen er klart påvist. • Det er mye vikarierende argumentasjon, hvor volum/kvalitets aspektet blir brukt for å rettferdiggjøre organisasjonsendringer. • Der hvor fagmiljøet er enige, blir ikke rådene hørt, dersom de ikke passer politikerne, jfr råd for fødselsomsorg. • Er offentliggjøring av sykehusresultater uproblematisk? Det er en selvsagt sammenheng mellom volum og kvalitet, som kan sammenfattes i det gamle ordtaket: ”Øvelse gjør mester”. Retorisk sagt vil intet volum gi null i kvalitet, fordi det ikke er noe utkomme å måle. Men hvor langt kan vi trekke denne selvfølgelige sammenhengen? Vil kvaliteten bare fortsette å øke og øke, bare volumene øker? Eller vil det være et grensesnitt hvor økt volum vil måtte medføre en så stor økning av organisasjonen at volumet spres på så mange at sammenhengen svekkes? Det har vært stor oppmerksomhet omkring denne relasjonen både internasjonalt og her hjemme. Det er både myndigheter, fagmiljø og pasientorganisasjoner som engasjerer seg i feltet. En av de viktigste bidragsyterne er en amerikansk organisasjon som heter The Leapfrog group. Organisasjonen baserer seg i hovedsak på forsikringsselskap- og på nettsidene beskriver de sitt formål slik: The Leapfrog Group is an initiative driven by organizations that buy health care who are working to initiate breakthrough improvements in the safety, quality and affordability of healthcare for Americans. Svært mange artikler om volum-kvalitetrelasjonen henviser til undersøkelser utført av Leapfrog, for eksempel konsekvensutredningen om ny sykehusstruktur i Stockholm, og som dermed indirekte påvirket vår egen Hovedstadsprosess. Senter for medisinsk metodevur- dering her i Norge utga en Sintef rapport i 2001: ”Pasientvolum og behandlingskvalitet”, som i sammendraget sier følgende: ”Samlet sett viser rapporten at det ikke kan konkluderes med en generell sammenheng mellom volum og kvalitet. Dette aspektet må vurderes for hver enkelt diagnose eller prosedyre.” Videre heter det: ”Ved visse kreftformer, behandling av hjerte- og karsykdommer, AIDS og transplantasjoner er det vist at pasienter behandlet ved sjukehus med høyt pasientvolum har bedre resultater enn de med lavt volum”. Kreftformene dette viser til er øsofagus, pancreas og lever. Hjerte- karsykdommene viser til PTCA, operasjon for abdominale aortaaneurismer, koronar bypass og barnehjertekirurgi. Det vises ikke en slik entydig sammenheng ved traumer eller ortopediske operasjoner. Kunnskapssenteret avleverte rapporten ”Pasientvolum og behandlingskvalitet ved hjerte- og karsykdommer” i 2007. Her har de tatt for seg forskning om pasientvolum og behandlingskvalitet på basis av litteratur for perioden 2001-2006. Det konkluderes med sammenheng ved behandling av aorta- aneurismer. PCI-behandling og koronar bypass. Det vises ikke en slik sammenheng ved akutt koronarsykdom, karotiskirurgi, hjerneslag eller operasjoner for tette blodårer på bena. Det kommenteres med at det er stor forskningsaktivitet på feltet, og at mange av rapportene har samme datagrunnlag. Funnene må settes i et større perspektiv før en vurderer organisatoriske konsekvenser i norsk helsetjeneste. Det varsles om at det kommer flere delrapporter om kreft, obstetrikk, ortopedi, traume og gastrokirurgi. Nasjonalt råd for fødselsomsorg la ned sine verv i 2008 da de ikke fant at departementet fulgte opp rådets vurderinger, eller Stortingets føringer når det gjaldt størrelse og struktur på fødeavdelingene. Saken viste hvor vanskelig det er å få til de nødvendige strukturendringene, selv når fagmiljøene er enige, når dette settes opp mot geografi og funksjonsfordeling. http://www.helsedirektoratet.no/sykehus/fagnytt/sluttrapport_fra_ nasjonalt_r_d_for_f_dselsomsorg__125844 Kunnskapssenteret kom i 2008 med rapporten: ”Kvalitetsindikatorer basert på data fra medisinske kvalitetsregistre”. Det fremgår at kvalitetsindikatorer er en av flere metoder for å overvåke og dokumentere kvaliteten i helsetjenesten, men at de nåværende registrene er sårbare med hensyn til datainnhenting og datakompletthet. Det ble identifisert 50 slike registre, hvorav 36 ble ansett som nasjonale. Det er 36 landsdekkende kvalitetsregistre i Norge. Volum og Kvalitet – en vanskelig relasjon av arne laudal Refsum OVERLEGEN 22
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy