Indikatorene presenteres på nettstedet: www.frittsykehusvalg.no. Kvalitetsindikatorene for somatikk er i dag bl.annet: Epikrisetid, korridorpasienter, preoperativ liggetid lårhalsbrudd, sykehusinfeksjoner og strykninger på operasjonsprogrammer. Man kan spørre om disse indikatorene er egnet til å gjøre pasienter bedre i stand til å velge behandlingssted. Videre er presisjonsnivået på dagens kvalitetsindikatorer så grovmasket at det på ingen måte kan brukes som mål på kvaliteten av den medisinske behandlingen, men kanskje på organisasjonens logistikksystemer. F.eks. er preoperativ liggetid for lårhalsbrudd målt innen 48 timer, hvorfor ikke 24 timer? Norsk Pasientregister vil på bakgrunn av rapporter fra det enkelte sykehus ha oversikt over aktiviteten innen bestemte diagnoser og prosedyrer. Etter hvert som opplysningene nå gjøres personidentifiserbare vil man kunne følge pasienten over tid, og si noe om forløp. Men disse opplysningene må knyttes opp til faglige parametre, for eksempel stadium av en kreftsykdom ved diagnosetidspunkt, eller elektiv kontra ø-hjelp før de kan brukes i en pasient- volum betraktning. Hvis ikke vil et sykehus som får henvist de kompliserte pasientene ha dårligere resultater enn sykehus som kun behandler enkle tifeller og henviser resten oppover i behandlingshierarkiet. Det er også en rekke andre parametre som alder, kjønn, sosio-økonomisk status i opptaksområdet, reiseavstander osv. som må tas med i vurderingen når slike opplysninger tolkes. Jeg viser her til Overlegen 4-2008, hvor Norsk Ortopedisk Forening diskuterte om de sykehusvise rapportene i Nasjonalt register for leddproteser skulle offentliggjøres. Prosjektet Samordning av kreftkirurgien i Helse Sør-Øst ble ført av fagfolk, selv om det hele var initiert av Helse Sør-Øst. Her ble relativt store funksjonsfordelinger foretatt med enighet i fagmiljøene. Når slike funksjonsfordelinger skal skje som følge av strukturendringer av sykehusene, og ikke som følge av faglige premisser, blir det alltid stor uro, og beskyldninger om at det er vikarierende argumentasjon som bringes til torgs. Sist ute i denne sammenheng var Helse Innlandet, hvor mye av diskusjonen om cancer mamma kirurgien foregikk i avisspaltene. Det er heller ikke lenge siden nevrokirurgene på Vestlandet lå i en bitter strid med hverandre. I England er audit som verktøy innført, altså faglige revisjoner. Her samles fageliten i landet til gjennomgang av forskningsresultater på området nasjonalt og internasjonalt. I en engelsk artikkel defineres audit på følgende måte: Audit in the wider sense is simply a tool to find out what you do now; this often to be compared with what you have done in the past, or what you think you may wish to do in the future. Her settes det så opp nasjonale mål for hvilke resultater som bør oppnås ved en gitt type diagnose og behandling. Hver avdeling må så gjøre opp sine egne pasientmatrialer, for så å kunne sammenligne seg mot de nasjonale målene. Man må så klargjøre hvilke tiltak som må treffes for å nå opp til disse nasjonale målene, dersom man ikke tilfredsstiller ”kravene i utgangspunktet. Effekten av disse tiltakene må måles. På denne måten ”tvinges” avdelingene til å skaffe seg oversikt over egne pasientmatrialer og resultater, noe som må sies å ha en verdi i seg selv. Videre er det slik at dersom en slik audit gjøres i nasjonal sammenheng, kan man treffe tiltak for de stedene som ikke innen rimelig tid kan dokumentere at de har nådd de nasjonale målene på resultater. Er dette veien å gå for å skaffe parametre som kan offentliggjøres, både for pasienter, myndigheter og fagmiljø? http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/4700.cms http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/880.cms http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/2960.cms http://www.kunnskapssenteret.no/Publikasjoner/2186.cms ftp://ftp.nokc.no/SMM/SMM-Rapport_01-02_Pasientvolum_og_behandlingskvalitet.pdf OVERLEGEN 23
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy