Så er det slik at man bevisst kan ønske seg støy omkring deler av det som kommuniseres, slik at oppmerksomheten rettes mot uvesentligheter eller avsporinger for på den måten å få fred til å gjennomføre det som er hovedsaken. Vi har nå en helseminister som er en dreven politiker både fra Stortinget og som minister. Han ble satt på en meget krevende oppgave, nemlig å ta over etter Sylvia Brustads dårlige håndtering av underskuddsproblematikken i sykehusene og pasienthotellsaken ved Radiumhospitalet. Når det var en så stor vekst i kronebeløp i sykehusenes bevilgninger som det var under Brustad kan jeg godt forstå at hun krevde budsjettdisiplin. Problemet var at det samtidig ble overkommunisert hvor det var vekst og underkommunisert hvor det var innstramninger eller hvor nye oppgaver ”stjal” av bevilgningene. Vi kunne dermed påvise at veksten ikke var så stor som det ble påstått, og Brustad ble tvunget over på defensiven. Helse er et meget viktig politikkområde, og ingen regjering ønsker å gå til valg med et betydelig negativt fokus rettet mot dette området. Bjarne Håkon Hanssen ble ikke gitt fri tilgang til statskassen av Kristin Halvorsen, og det var derfor nødvendig med en strategi som fjernet det negative fokuset fra Brustads tid, samtidig som det ikke ble lovet for mye. I tillegg er det knapp tid, valget er i september, og valgkampen er i startgropen. Svaret er å flytte fokus over på et nytt område, nemlig (manglende) samhandling. Ministeren samler ekspertgrupper rundt seg, som representerer en bredde av folk som vet og kan noe, slik at ministeren skal ha svaret på dette komplekse området klart til april, etter at han skal ha trukket seg tilbake i sitt lønnkammer for å skrive løsningsforslaget selv. Det vil være et fremlegg som er hans valgkampstrategi på området, og byråkratene i departementet vil på denne måten ikke bli innblandet i partipolitikk og valgkamp. I mellomtiden reiser ministeren rundt med ett foredrag som med noen få variasjoner viser skjevheter mellom kommunehelsetjenesten (inkludert fastlegene) og spesialisthelsetjenesten. Det vises til den store veksten i sykehusene siden 2002 (fra 50-102 mrd kr) sammenlignet med den beskjedne veksten av fastleger. Han sier vi er for dårlige på forebygging, og viser fremveksten av dialysebehov fordi vi er for dårlige til å diagnostisere diabetes mellitus type 2. Blir vi bare bedre på forebygging vil behovet for dialyse bli borte. Han vil ha veksten i fremtiden i primærhelsetjenesten, og ikke i spesialisthelsetjenesten. Det må innrømmes, han er dyktig til å kommunisere. Han gjør det enkelt, og han lager sammenstillinger som egentlig ikke er sammenlignbare. Veksten i sykehusene fra 50 mrd i 2002 til 102 mrd kr i 2009 sammenPølseHanssen, SnåsaHanssen eller Kommunikasjon kan være meget lett, eller meget vanskelig. Jo mer komplekst et budskap som skal kommuniseres er, jo mer krever det av avsender, både for å oppnå forståelse for budskapet, men også for å unngå unødvendig støy. Av Arne Laudal Refsum OVERLEGEN 36
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy