lignes med veksten av antall fastleger. Sammenligningsgrunnlaget burde vært vekst i spesialisthelsetjenesten med vekst i hele kommunehelsetjenesten hvor både fastleger og pleie- og omsorgstjenester som sykehjem og hjemmesykepleiere var inkludert. 2008 summen er 90 mrd til sykehusene mot 85 mrd til kommunene. Veksten av leger i sykehus og den tilsvarende manglende veksten av fastleger fremstilles som legenes ansvar. Det er ministeren selv som er eier av sykehusene og dermed ansvarlig for deres ansettelsespolitikk. Helsetjenesten i kommunene styres dels via kommunehelseavdelingen i departementet, dels kommunene som er ansvarlig for å opprette nye fastlegehjemler. Legeforeningen har etterlyst flere slike hjemler fra flere ministre, mens nå fremstilles Hanssens prioriteringer på dette området som om han kuer legene. Ministeren slipper også ut en god del politiske prøveballonger, hvor han prøver ut standpunkter for å se om de vekker motstand eller gehør før han evt i det stille forlater upopulære tiltak. Han fastslo i Aftenposten 11.12.08 følgende på spørsmål fra journalisten: –Hvordan skal du sikre at sykehusene ikke ansetter flere leger? –Det er jeg som helseminister som eier sykehusene, så det bestemmer jeg. Vi får se hvor kraftig jeg må stramme til, men om nødvendig må alle nye legestillinger ved landets sykehus til godkjenning i departementet før de kan lyses ut, sier en bestemt helseminister. –Jeg sier nei til nye legestillinger i sykehus. Det er i primærhelsetjenesten at behovet for leger er stort. Jeg skal bli den første helseministeren som får til dette, sier Hanssen . Dette standpunktet er forlatt, ikke minst fordi han ble konfrontert med behovet for flere hjemler i politisk prioriterte områder som psykiatri, geriatri, kreftbehandling og smertebehandling. Nå er det fastlegene som får gjennomgå: I Bergens Tidene 24.01.09 sier han følgende: -Helseministeren presiserer at både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten vil trenge flere leger, men at hovedveksten vil komme i primærhelsetjenesten. – Legene må komme ut og drive aktivt helsearbeid på steder der folk er, også før de blir pasienter. Det betyr at legetjenesten på skoler, sykehjem og i fengsler skal styrkes, sier Hanssen . – Det kan for eksempel bety at en fastlege kan bli pålagt å jobbe to av fem dager på sykehjem. Flere pasienter skal få de tjenestene de trenger, sier Hanssen. På Legeforeningens lederseminar 27. januar 2009 benektet han den siste delen av denne uttalelsen. Både primæruttalelsen og den påfølgende benektningen skaper jo selvfølgelig oppstyr, noe jeg tror ministeren er ute etter. Han får da fokus på områder hvor han selv ikke har tenkt å la det gå mye prestisje i sakene, samtidig som han får holde på med sin reform i fred. 23. januar 2009 var Legeforeningen innkalt i møte i departementet uten kjent agenda, for over bordet å bli presentert med opplysningen om at ministeren vil frata Legeforeningen retten til å godkjenne nye spesialister, en ordning som Legeforeningen har hatt siden 1918, og formelt delegert fra departementet siden 1982. I høringsnotatet skrives bl.a. følgende: Sammenblandingen av å være faglig premissleverandør og fagforening kan i ulike sammenhenger, for eksempel ved spørsmål om omorganiseringer og oppgave- og funksjonsfordelinger i helseforetakene, være uheldig. Som påpekt i punkt 2.2 har de private yrkesorganisasjonene, og da i særdeleshet Helseminister Hanssen? Makt er definert som evnen til å nå sine mål, mot andres vilje og interesser. Desto mer man oppnår av sine egne mål på tvers av andres vilje og interesser, desto mer makt har man. Politikk (av gr. politikos, som angår byen eller staten) handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn. Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. OVERLEGEN 37
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy