Sammenlignet med etterkrigstiden har legene åpenbart mistet sin ”selvfølgelige” makt i sykehusene spesielt, men i hele den offentlige helseforvaltningen. Hva tror du er viktigste årsak til dette? Er det en generell redusert tillit til autoriteter etter 68-ernes inntog på arenaen, er det de store budsjettunderskuddene i sykehusene på 70-tallet eller er det 80-tallets fremvekst av ny ledelsesfilosofi med New public management? Jeg skriver mye om legenes tap av makt i en av artiklene mine. Årsakene er mange, men jeg tror at den viktigste årsaken er helsepolitikerens- og byråkratenes ønske om å ville legestyret til livs. Historisk sett har helsebyråkratene som er samfunnsvitere og jurister stått i opposisjon til legene når det gjelder organisering og styring av sykehusene. Helsepolitikerne har ment at måten sektoren organiseres på er grunnleggende viktig og at helsepersonell alene ikke kan løse sektorens utfordringer. Så kan man jo stille spørsmålet om hvorfor legene taper autoritet og legitimitet mens samfunnsviterne og juristene vinner terreng? Dette kan nok spores tilbake til ”systemet Evang” og et sterkt ønske om å ville dette til livs. Kostnadene til helsevesenet økte jo sterkt under ”system Evang”, og mange motstanderne får støtte fra mange kanter. MEN, etter at jeg begynnte i Helsedirektoratet har jeg jo stilt meg spørsmålet om legene virkelig har tapt sin makt i den offentlige helseforvaltningen. Flere viktige stillinger er jo fortsatt besatt av leger. Legenes innflytelse innenfor helsepolitikken er fortsatt sterk. Enhetlig ledelse ble vedtatt av Stortinget i 2001. Det at sykepleierene fikk tilgang til lederstillinger hvor de også skulle lede leger beskriver du som et særnorsk fenomen. Hvorfor ble det slik? Svaret er tredelt, minst. For det første kan utviklingen knyttes til en tiltagende fragmentering innen legegruppen. For det andre har sykepleierne stått på barrikadene for å få gjennomslag for å lede seg selv og således retten til lederposisjoner i sykehusene. Og for det tredje, og kanskje viktigst, har nok denne utviklingen blitt formet av en sterk politisk vilje til til å gjøre ledelse i sykehus til et politisk spørsmål. Du skriver at ledere med sykepleiebakgrunn jobber ca 40 timer pr uke, og da som ledere på fulltid, mens ledere med legebakgrunn jobber 50 timer pr uke, men hvor 27 timer er ledelse og 13 timer er klinikk. Har man klart å finne forskjeller i kvalitet på lederskapet? Det har jeg ikke undersøkt i mitt arbeid og kan derfor ikke svare på dette. Sykepleiere tar lederjobber for å komme bort fra pleiejobben, mens legene i alle fall inntil nå har tviholdt på fortsatt klinisk aktivitet i tillegg. Har du gjort deg noen tanker om hvorfor det er slik? En grunn er nok at sykepleierfaget i seg selv er et fag med lavere status enn medisinfaget. Ved å bli ledere vil sykepleierene kunne høyne statusen innenfor faget sitt. En av sykepleierene jeg snakket med mente at noe av grunnen til at sykepleierene og Sykepleieforbundet engasjerte seg så sterkt i dette (enhetlig ledelse) handlet om redselen for at sykepleiefaget i seg selv skulle miste status. Når det gjelder legene, så tenker jeg at når man har gjennomført et sålangt stud- ium så vil man føle sterkere interesse, lojalitet og forpliktelse overfor (det klin- iske) faget og sine legekollegaer. Man gjennomfører ikke et 6 års studium for å drive med personalhåndtering og turnus- lister! Det er andre sider av lederskapet som er mer interessant for legene, nemlig å lede den medisinske aktiviteten i avdelingene. Det ligger også sterkt i lege- laugets natur at den som leder er senioren innen faget. Leder er noe man blir når man har gått hele veien fra nyutdanMELLOM PROFESJON OG REFORM En avhandling om hvorfor legene mistet makten og om innføringen av endelt ledelse Monica Skjøld Johansen er utdannet sykepleier og senere sosiolog. Hun jobber nå i Helsedirektoratet, blant annet med prioriteringsspørsmål. Hun har nå disputert ved BI omkring fremveksten og implementeringen av enhetlig ledelse i sykehusene. Hun beskriver hvordan legene med den allmektige Karl Evang og etterfølgeren Torbjørn Mork i hovedrollene dominerte det helsemessige byråkratiet, og hvordan vi så mistet makten. Hun beskriver også forskjellene på hvordan sykepleiere og leger fyller lederrollene. Legene er eldre når de blir ledere, og dermed mer erfarne innen faget, men har mindre formell lederutdanning. Sykepleierne bruker mer tid enn legene på ledelse, men legene jobber flere timer pr uke. Monica Skjøld Johansen intervjuet av Arne Laudal Refsum OVERLEGEN 16
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy