Knut Kjerpeseth er vant med å stake ut ny kurs fra nordlandsbåt, men til lands har han stort sett holdt seg på samme sted i mer enn 30 år. – De første årene av medisinstudiet i Oslo jobbet jeg som nattevakt på Gau- stad og opplevde psykiatriens skygge- sider på nært hold. Det gjorde at jeg ikke planla en karrierevei her. Som sivilarbeider hadde jeg plikttjeneste i 16 måneder og tenkte meg til Steigen som allmennlege etter turnus. En del formaliteter kom for sent på plass og jeg havnet i psykiatrien. Gjemmer seg bak faglige grunner I dag er han glad for det. Det gikk ikke lang tid før han havnet i sykehusledelsen på Rønvik sykehus, og det har han trivdes godt med inntil ganske nylig. – Det har vært gøy å være leder her, og jeg har fått gjennomslag for mange ting gjennom årene. På avdelingen min har jeg i dag kanskje Norges beste psykologstab. Det er jeg stolt av. Jeg gir kanskje ikke mine medarbeidere nok oppmerksomhet bestandig, men de opplever mye frihet og tillit fra meg. Det er dessverre aldri nok tid til å utøve ledelse hvis man samtidig skal være kliniker, noe som har vært viktig for meg. Jeg tror toppledelsen i foretaket har mistet kontakten med grasrota. De vet ikke at det er uro i organisasjonen som ikke blir mindre av at de tar avgjørelser som er helt på tvers av det som er god pasientbehandling. Det aller verste er at de gjemmer seg bak faglige årsaker som begrunnelse for det de gjør. Spennende planer I høst har Kjerpeseth hatt overlegepermisjon. Han har brukt tiden til å dyrke mange av sine fritidssysler, men samtidig har han for første gang tenkt over om han bør stake ut en ny kurs i jobbsammenheng. – Jeg har rundt ti år igjen av yrkeslivet og ønsker å bruke disse årene godt. Inntil nylig trodde jeg at min lojalitet til Nordlandssykehuset ville hindre meg i å gjøre nye ting. Nå har styret i nordlandssykehuset tatt avgjørelser som har bidratt til å endre dette bildet. Som leder kan jeg ikke lenger være med på å understøtte avgjørelser som jeg mener er direkte gale, og som vil få negative konsekvenser for sårbare pasientgrupper. Kjerpeseth etterlyser også en offensiv holdning hos ledelsen når det gjelder å skaffe dyktige fagfolk. – På avdelingen min er vi i dag to spesialister på rundt 50 senger. Flere gode fagfolk har blitt borte fordi en defensiv ledelse ikke gjorde jobben sin. Hva skjer om få år når store deler av staben skal pensjonere seg? Stor kunstsamling Kjerpeseth har bestemt seg til å bli flinkere til å tenke på seg selv og hva han vil fremover. For en som har vært vant til å ha det morsomt på jobb kjennes det skremmende å ikke ha det lenger. Slik vil han ikke ha det fremover. – Hvis jobben blir et ork går det ut over overskuddet man skal ha til det man gjør på fritiden. Dit vil jeg ikke, og hvis det betyr at jeg må forlate en spennende jobb som har gitt meg masse, må det bare bli slik. Tiden fremover vil avgjøre hva jeg bestemmer meg for. Utenom jobb har Knut Kjerpeseth alltid hatt prosjekter på gang. Kunstsamlingen er blitt stor etter han kjøpte sitt første grafiske trykk som 19-åring. - Ikke lenger gøy å være leder Knut Kjerpeseth har vært leder i snart 30 år i psykiatrien, men frustreres mer og mer over kortsiktig og ensidig økonomisk tenkning i foretaksledelsen. Knut Kjerpeseth har alltid likt å være leder, men opplevelsen av at kortsiktig økonomisk tenkning stadig vinner over faglige og etiske vurderinger gjør at han vurderer å stake ut ny kurs for egen framtid. Av Tove Myrbakk OVERLEGEN 30
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy