Artikkel av Signe Gerd Blindheim, fagsjef i FHR/sekretariatsleder i Of Sekretariatets rådgivning i forbindelse med lederstillinger i sykehus Generelt. Spesialisthelsetjenesteloven § 2-3 fastsetter at helsetjenester som ytes i henhold til loven skal være forsvarlige. Dette innebærer at virksomhetens eier må sørge for å ansette ledere som kan utøve ledelse på en forsvarlig måte; herunder også vurdere krav til medisinske kvalifikasjoner i stillingen. Det følger av helsepersonelloven § 16 at virksomhet som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonell blir istand til å overholde sine lovpålagte plikter. Pasientene skal ha trygghet for at tjenesten til enhver tid er forsvarlig innrettet, herunder at ledelsen og behandlerne innehar nødvendige kvalifikasjoner. Legeforeningen viser til Ot.prp nr 10 (1998-99) punkt 3.8.6 hvor det blant annet heter: ”Det må legges til rette for at beslutninger fra den medisinske spesialistkompetansen tydeliggjøres i sykehusorganisasjonen. Det er primært denne kompetansen pasientene oppsøker når de kommer til sykehuset. Da er det viktig at sykehusets organisatoriske løsninger og samspillet mellom de ulike profesjonsgruppene legger til rette for at denne medisinskfaglige spesialistkompetansen fullt ut blir benyttet til beste for pasientene...” I samme proposisjon punkt 2.3.4.4 heter det videre: ” Det er imidlertid viktig både av hensynet til kvaliteten i tjenesteytingen og tilliten til denne i befolkningen at det er tilstrekkelig klarhet om medisinskfaglige forhold og at helsepersonell med medisinskfaglig ansvar har de nødvendige fullmakter. Departementets utgangspunkt er at det er et ansvar for eier og ledelse å etablere organisatoriske strukturer og systemer som sikrer at forsvarlighetsplikten og andre lovpålagte krav ivaretas Lov om spesialisthelsetjenesten § 3-9. Ledelse i sykehus. Det har helt siden de nye helselovene trådte i kraft for ca. 10 år tilbake i særlig grad vært knyttet spørsmål til § 3-9 i lov om spesialistjenesten hvor det i andre ledd heter: ”Dersom kravet til forsvarlighet gjør det nødvendig, skal det pekes ut medisinskfaglige rådgivere.” Det er viktig å understreke at medisinsk-faglig rådgiver i henhold til lovforarbeidene ikke gis fullmakter eller ledelsesansvar, og ikke skal erstatte ledelsesposisjoner. Med unntak av rådgivning på høyt nivå i sykehusorganisasjonen, mener Legeforeningen at dette er en uhensiktsmessig ordning som kan tilsløre reelle ansvarsforhold. Legeforeningen har derfor gjennom flere år, basert på et vedtak i sentralstyret i november 2000, frarådet leger til å ta på seg denne funksjonen på avdelingsnivå eller tilsvarende enheter; det vil si ved enheter som driver diagnostikk og behandling. I praksis ser vi også at ordningen med medisinsk-faglig rådgiver på avdelingsnivå og tilsvarende enheter er lite brukt. Sykehus har i stedet for å utpeke rådgivere på avdelingsnivå eller tilsvarende enheter, valgt å tilsette ledere med medisinske kvalifikasjoner i linjeledelse med et samlet medisinsk systemansvar. Ved siden av diagnostikk og behandling, er det lagt vekt på hensynet til spesialistutdanning, fagutvikling og forskning. Vi får også tilbakemeldinger om at avdelingsledere som ikke har medisinsk bakgrunn finner dette som en hensiktsmessig og ”betryggende” modell. Det vises også til Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet - Rundskriv I-9/2002 hvor det blant annet heter: Legeforeningens sekretariat blir jevnlig kontaktet av leger i lederstillinger som ønsker å drøfte ulike elementer når det gjelder stillingens ansvarsområde, eller for å få praktiske råd ved inngåelse eller endring av lederavtaler. Nedenfor vil vi gjennomgå på hvilket grunnlag vi baserer våre råd. OVERLEGEN 34
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy