Norske sykehus bruker om lag 100 milliarder kroner i året. Dette er store ressurser, og selvfølgelig skal de forvaltes godt. Det har vi en plikt til etter helselovene og etter våre egne etiske regler. Det er nå 9 år siden lovendringer førte til at prinsippet om profesjonsnøytral ledelse ble innført samtidig med prinsippet om endelt ledelse. Når dette nummeret av Overlegen tar opp temaet Ledelse så er det ikke for å starte en omkamp omkring dette prinsippet, men allikevel ha et kritisk blikk på hvordan ledelse fungerer i sykehusene. Vi må kunne stille spørsmålet om endelt ledelse virkelig er innført, eller om det er en skinninnføring hvor leger fortsatt leder den kliniskebehandlingsmessige delen av virk- somheten, og sykepleierne den pleiemessige delen. Der hvor sykepleier leder leger, er det da i praksis en 2-delt ledelse i alt annet enn navnet? Videre må vi stille spørsmålet om det å innføre profesjonsnøytral ledelse har ført til de ønskede resultater, nemlig bedre ledelse av denne store og viktige samfunnssektoren, eller har det bare ført til mer ledelse, med et forvokst topptungt ledelsesskikt på sykehusene og en rekke administrative ”glavalag” i sykehusenes organisering. Bruker vi så mye mer på å administrere for å administrere at gevisnten av alle årenes effektivisering i pasientbehandlingen blir spist opp av mer ledelse uten sikker gevinst? Det ideologiske LEDELSE AV overlegeforeningens leder Arne Laudal Refsum grunnlaget for New public management som på 80-tallet så for seg en effektivisering av offentlig virksomhet ikke minst ved profesjonalisering av ledelse anført av Reagan og Thatcher har nok gått av moten, men endringene som ble innført sitter igjen ikke minst i vår sektor. Ble det noe bedre? Vi må gå til hele formålet for sykehusene, og det er å tilby befolkningen diagnostikk og behandling for deres sykdom og plager. Organiseringen skal bare hjelpe til med at dette formålet kan oppfylles så godt som mulig, både ressursmessig og kvalitetsmessig. Da må også forskning og utvikling av avdelingens faglige drift inngå i primæroppgavene som inkluderes i formålsoppnåelsen. Vi mener at det er leger som er best egnet til å lede dette arbeidet, og ta dette medisinske ansvaret. Dersom det ikke er en lege som leder en medisinsk avdeling, må en profesjonsnøytral ikke-lege ha en lege i linje under seg til å ta dette ansvaret. Dette er kun et fordyrende ekstraledd. Dette betyr ikke at enhver lege er egnet til å være leder, bare fordi han eller hun er lege. Tiden er også forbi da man tok en lederstilling bare for å hindre at en annen fikk stillinger, for det hadde vært enda verre. Ledelsesansvaret må tas på alvor, men god ledelse måles ikke i hvor mange timer man sitter i møter. God ledelse betyr å ta ansvar for avdelingens drift både når det gjelder økonomi, personell, diagnostikk og behandlig av pasienter, utdanning, forskning og utvikling. I dette ligger også å ha oversikt over avdelingens medisinske aktiviteter, at disse er faglig forsvarlige og at resultatene er tilfredsstillende. Dersom de ikke er det, er god ledelse å ta grep slik at de blir det. Leger som er ledere ønsker å opprettholde kontakten med klinikken. Det viser forskning som er omtalt i dette bladet. Det betyr ikke at de nedprioriterer ledelse, men at de har en tett kontakt med der kjernevirksomheten bedrives. Det kan nok ofte feilaktig oppfattes som om de ikke satser fullt og helt på å være leder, sammenlignet med andre yrkesgrupper, siden de på den måten holder døren på gløtt for å kunne gå tilbake til klinikken. For Of-styret er ledelse et av våre viktigste fokusområder i denne perioden. Ledelsestipender er etablert, vi skal revidere vårt policynotat om ledelse, lederutvalget er oppnevnt på ny, og de skal i år ha et avdelingslederseminar både vår og høst. OVERLEGEN 4
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy