Men også på det mer administrative nivå må medisinske vurderinger spille en sentral rolle. På vårt bachelorstudium gir vi derfor undervisning også i medisinske fag. Man kan ikke mobilisere folk hvis man ikke også faglig, og faglig-mentalitetsmessig, forstår dem. All omorganisering vi har sett de siste årene, synes å ha ført til en økende frustrasjon og resignasjon blant mange sykehusleger? Organisatoriske endringer skaper ofte frustrasjon, fordi de gjennomføres på en ovenfra-og-ned-preget måte. Mange ser ikke fornuften i dem; de kan for eksempel mangle en god og konkret klinisk begrunnelse. De kan også skape frustrasjon fordi identitet og kultur mer allment går tapt: Omorganiseringer rokker ved posisjoner, relasjoner og den hverdag man er vant med. De er nødvendige, men samtidig truende og uten god mening for mange. Man kan få dem bedre til jo bedre man får dem forankret og begrunnet i kliniske behov, og jo mer man har fått mobilisert sykehusets medarbeidere som ”medreformatorer”. Jo mer makt som brukes, jo mer krevende vil omorganiseringen bli, og jo lengre tid tar det før gevinstene ved den kommer til syne. Man kan ofte ha nytte av råd utenfra, men kommer alt utenfra og ovenfra, blir det vanskelig. Sykehusets sjel ligger i klinikken. Det er først og fremst denne sjelen som må mobiliseres. Men klinikkens kvinner og menn må også både la seg mobilisere og mobilisere seg selv. Vi ser tendenser til at litt for mange leger er flinkere til å utvikle motforestillinger enn forestillinger. Legestandens konstruktive mobilisering må først og fremst komme innenfra. Det er derfor viktig at medisinen får frem gode ledere, og at den gir dem som står frem muligheter til å få utfolde seg. Ole Berg, f. 1944. Professor i statsvitenskap og helseledelse, Universitetet i Oslo siden 1987. Har i nesten hele sin karriere interessert seg for organisasjon og ledelse innen helsevesenet. I 1986 startet kandidatstudiet i helseadministrasjon; en lederutdanning hvor Legeforeningen var blant initiativtakerne. Ole Berg var primus motor i dette årsstudiet. I 2003 ble navnet endret til ”Det erfaringsbaserte masterstudium i helseadministrasjon”, med en varighet på 3 semester. De første årene var ¾ av studentene leger. Nå utgjør legene ca. 2/3 av studentene på hvert kull. Nærmere 700 studenter er etter hvert blitt uteksaminert fra det som ofte betegnes som ”Ole Berg- skolen”, og mange sitter nå i fremskutte posisjoner i norsk helsevesen. På toppen av dette kan man ta et internasjonalt masterstudium over 2 år, og til sammen utgjør de to studiene nærmest en siviløkonomutdanning for helsevesenet. Fra 2010 ligger skolen under Institutt for helse- og samfunn ved det medisinske fakultet, og har i overkant av 200 studenter. I tillegg til undervisning, driver avdelingen forskning; mest innen helseøkonomi, helsepolitikk og helseledelse og samfunnsmedisin. «Nedskjæringer og innstramminger rammer legene» Les mer på Ofs hjemmeside http://www.legeforeningen.no/id/159858 OVERLEGEN 7
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy