I motsetning til tidligere, hvor det var en sterkere profesjonskamp, ser vi nå at mange leger er mindre interessert i å ta lederansvar, spesielt på seksjonsnivå. Andre yrkesgrupper inntar derfor ofte ikke bare direktør og avdelingslederstillinger, men også seksjonslederstillinger. Leger blir gjerne seksjonsoverleger med faglig ansvar, men ønsker ikke å ta på seg et mer samlet seksjonslederansvar. Samspillet mellom administrasjon og fag er imidlertid tett på dette nivået, og det er ikke uvesentlig for pasientene hvem som treffer beslutninger. I en tid hvor økonomi spiller større og større rolle er det svært uheldig hvis legegruppen blir satt på sidelinjen i det administrative system. En sak med utgangspunkt i Helse Fonna i 2008 skapte betydelige reaksjoner. Legeforeningen sentralt reagerte også og sendte et godt brev til Helsedirektoratet for avklaring. På spørsmål om ansvar for akuttmedisinske tjenester i Helse Fonna ga Helsedirektoratet følgende svar: ”…. Utgangspunktet er at eier/arbeidsgiver har det fulle ansvar for tjenesten. Ansvaret ivaretas av ledere på ulike nivåer i organisasjonen. Det gjelder både personalansvar, systemansvar og faglig ansvar. Det medisinskfaglige ansvaret er således lagt til leder, og det gjelder uavhengig av hvilken kompetanse leder selv har. .…..” Det er særlig siste setning i sitatet som har skapt sterke reaksjoner, forståelig nok. Den kan oppfattes slik at for eksempel en økonom kan inneha det medisinskfaglige ansvaret for en akuttmedisinske enhet. Det vil være en dramatisk endring av dagens praksis ved de fleste sykehus og gir grunn til bekymring for at forsvarlighet og pasientsikkerhet ikke vil bli ivaretatt på en god nok måte. Dessverre gjenspeiler denne problemstillingen den innebygde motsetning som ligger i dagens lovgivning vedrørende ledelse i sykehus. Lovgiver skiller mellom et mer overordnet -faglig og administrativt systemansvar som nærmest hvem som helst ser ut til å kunne ha, og det individuelle behandleransvaret (profesjonsansvaret). I situasjoner hvor leder ikke er lege, har man lagt opp til at medisinskfaglige rådgivere skal kunne brukes som hjelp i beslutningsprosessen. En slik modell medfører likevel at andre enn leger fatter beslutninger i medisinske spørsmål. Det tilslører reelle ansvarsforhold, og Legeforeningen har frarådet medlemmene å fungere som medisinsk-faglige rådgivere på avdelings- og seksjonsnivå. Er Helsedirektoratets svar ovenfor en rimelig utlegging av dagens lovgivning? Svaret må være nei. Det følger av Helsepersonelloven at sykehuset plikter å organisere sykehuset forsvarlig og tilrettelegge for at bl.a. den enkelte lege kan overholde sine lovpålagte plikter og drive faglig forsvarlig legevirksomhet. Det må bety at sykehuset ikke kan plassere beslutningsansvar uavhengig av faglig kompetanse. Ansvar for høyspesialisert medisin må ligge hos leger med nødvendig spesialistkompetanse. På individuelt behandlingsnivå synes det å være rimelig konsensus i praksis Administrasjon og ledelse i sykehus – noe for leger? Kjell Vikenes, Overlege dr. med. Styremedlem Overlegeforeningen Ledelse av sykehus og spesielt på avdelingsnivå har til tider skapt stort engasjement og mye følelser. Lenge var det selvsagt at spesialistkompetente leger ledet kliniske avdelinger, senere kom 2-delt avdelingsledelse, men hvor avdelingsoverlegen som regel fortsatt var den mest sentrale leder. Nå er det profesjonsnøytral ledelse som gjelder, og økonomi (les bunnlinjen) er mer i fokus enn fag. En utvikling som ikke er ønskelig og som nok heller ikke er i pasientenes interesse. OVERLEGEN 8
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy