Overlegen nr. 1 - 2011

19 Den som først og fremst skapte navnet og bevegelsen ”evidence- based medicine” (1990) er amerikaneren (siden canadier) David Sackett (f. 1934), grunnleggeren, i 1967, av et institutt for klinisk epidemiologi ved McMaster University i Toronto i Canada. 20 Den gamle industritenkningen fra Frederick Taylors (1856-1915) tid hadde først og fremst vært produktivitetsopptatt. Etter krigen kom kvalitet mer i søkelyset, spesielt i Japan, og bidro sterkt til fornyelsen av industritenkningen. Denne fornyelsen gjorde også industrtekningen mer relevant for klinikken. 21 Kfr. F.eks. Stephen George og Arnold Weimerskirch , Total Quality Management, New York: Wiley, 1994. 22 Denne resultatorienterte styringsteknikken ble først utviklet av råd- giveren Art Schneiderman, da han arbeidet for et halvlederfirma, Analog Devices, i 1987. Teknikken er siden utviklet og forbindes ikke minst med Robert S. Kaplan og David Norton; kfr. deres kjente artikkel «The balanced scorecard: measures that drive perfor- mance», Harvard Business Review, januar-februar, 1992, s. 71–80. 23 Ideen om “reengineering” ble lansert av Michael Hammer, en tidli- gere informatikkprofessor, i 1990, i artikkelen: «Reengineering Work: Don’t Automate, Obliterate», Harvard Business Review, juli- august, 1990, s. 104–112. Hans poeng var at mange bedrifter auto- matiserte aktiviteter uten å spørre om de var nødvendige. Man burde, sa han, først fjerne det som var unødvendig, så kunne man automatisere det nødvendige. Hammers tenkning er altså en form for slankingstenkning. 24 Taiichi Ohno, Just-In-Time for Today and Tomorrow, Productivity Press, 1988. 25 ”Supply chain management”, som teknikken kalles på engelsk ble lansert av en konsulent tidlig i 1980-årene og er siden videreutviklet, bl.a. parallelt med magringsteknikken og ”reengeneeringstek­ nikken”. Teknikken er en videreføring, kan man si, av samlebånd­ sideen. Samlebåndet er nå en lang kjede av aktiviteter, men en kjede som strekker seg over mange bedrifter, både produksjons- og salgs- bedrifter og helt frem til kundene. Om teknikken, se bl.a. J. T. Ment- zer, m. fl., “Defining Supply Chain Management”, Journal of Business Logistics, bind 22, nr.. 2, 2001, s. 1–25. 26 Ideen bak den magre ledelse er den gamle taylorske ide om å fjerne all aktivitet som ikke er verdiskapende, altså som kunder er villige til å betale for; kfr. Frederick Taylor’s opptatthet av tids- og bevegelses- studier. Ideen er altså gammel (industriell), men ble fornyet av bil­ fabrikken Toyota og eksportert fra den til annen industrialiserende næringsvirksomhet. Magerhetsideen omfatter også ideen om ”Just in time”: lager er sløsing! Kfr. John F. Krafcik, “Triumph of the lean production system”, Sloan Management Review, bind 30, nr. 1, 1988, s. 41–52; J.P. Womack, D.T. Jones and D. Roos, The Machine That Changed the World, New York: Rawson Associates, 1990. 27 Kfr. Rick Mayes, “The Origins, Development, and Passage of Medicare’s Revolutionary Prospective Payment System”, Journal of the History of Medicine and Allied Sciences, bind 62, nr. , 2007, s. 21-55 28 Kfr. Nigel Starey, ”What is Clinical Governance?”, Evidence-Based Medicine, bind 1, nr. 12, 2001, s. 1-8, Hayward Medical Communica- tions: www.evidence-based-medicine.co.uk . For en bredere, og til- dels mer kritisk, diskusjon av “clinical governance” se flere av bidrag­ ene I boken Governing Medicine. Theory and Practice, Maidenhead, UK: Open University Press, 2004. 29 Norman Cousins (1915-1990), en amerikansk journalist, forfatter og fredsaktivist, forteller i sin bok Anatomy of an Illness (Toronto: Ban- tam Books, 1981 (1979)), om et besøk hos Albert Schweitzer i Lam- beréné, Gabon. Cousins spurte blant annet Schweitzer om hvordan og hvorfor han samarbeidet med naturlegene (heksedoktorene). Schweitzer svarte: ”The witch doctor succeeds for the same reason all the rest of us succeed. Each patient carries his own doctor inside him. They come to us knowing that truth. We are at our best when we give the doctor who resides within each patient a chance to go to work” (s. 69). 30 Kursiveringen er Oslers. Canadieren Osler, én av ”de fire store” skaperne av den skole som fornyet amerikansk medisin ved det forrige århundreskifte, Johns Hopkins School of Medicine, er her sitert etter René Dubos, ”Introduction”, i Norman Cousins, op. cit., s. 17. 31 Allerede i 1985 argumenterte John B. McKinlay og Joan Arches for ”proletariseringstesen”; kfr. deres artikkel ”Towards the Prolataria- nization of Physicians”, International Journal of Health Services, bind 15, nr. 2, s. 161-195. 32 Daniels, som også har vært og er en ivrig og polemisk skribent, med en konservativ-pessimistisk snert, skriver ofte under pseudonym, som her: Theodore Dalrymple, “Doctors are being stripped of their autonomy – in short they are being proletarianized”, The Social Affairs Unit, 8. Mars 2007: http://www.socialaffairsunit.org.uk/blog/ archives/001435.php. 33 Kfr. Sue Middleton, Jane Barnett og David Reeves, “What is an integrated care pathway?”, Hayward Medical Communications, 3, nr. 3, 2001: http://www.medicine.ox.ac.uk/bandolier/painres/down- load/whatis/What_is_an_ICP.pdf 34 Per Fugelli, ”Engangsleger”, Aftenposten, kronikk, 3. februar 2011, s. 4. 35 Jerrold Maxmen, T he Post-Physician Era: Medicine in the Twenty-First Centruy, New York: Wiley, 1976. 36 Paul Krugman, “Degrees and Dolars”, New York Times. 6. Mars 2011. Utgangspunktet for Krugmans artikkel var en tale president Barack Obama nylig holdt og hvor han sa det “alle vet”, nemlig at “If we want more good news on the jobs front then we’ve got to make more investments in education”. Professor Krugman starter sin kommentar slik: “But what everyone knows is wrong”. 37 Den norske legeforening, historisk statistikk: http://www.legeforen­ ingen.no/id/1458. 38 David L. Sackett, William M. C. Rosenberg, J. A. Muir Gray, R. Brian Haynes og W. Scott Richardson, “Evidence based medicine: what it is and what it isn’t”, British Medical Journal, bind 312, 1996, s. 71 (leder). OVERLEGEN 17