Overlegen nr. 1 - 2011

dødelighet enn befolkningen ellers. Dette skyldes både bedre sosioøko­ nomisk forhold og sunnere levevaner (16-19). Upubliserte data fra en undersøkelse om stress i arbeidslivet som Legeforeningens forsknings­ institutt gjennomfører i samarbeid med SSB og Institutt for psykiatri, Universitetet i Oslo i 2005 viste lavt sykefravær blant leger. 63 % av legene hadde ikke hatt sykefravær de siste seks månedene, mot 56 % av lærerne, 48 % av it-konsulentene, og 42 % av bussjåførerne og sykepleierne. I den foreliggende studien hadde 58 % av overlegene og 69 % av legelederne ikke hatt sykefravær de siste 12 måne- der. Det rapporterte sykefraværet er altså svært lavt, noe vi også finner i andre studier, f.eks fra Finland (20). I “World Value Survey” (21) beskriver 80 % av et norsk befolkningsutvalg sin helse som svært god eller god, det tilsvarende tallet for overlegene er 86 %. Vi har også studier som viser at pensjonerte legers helse og livskvalitet er bedre enn for andre pensjonister (18, 19, 22). Studiens styrke og svakheter Denne studiens styrke ligger særlig i de repeterte målingene fra de samme legene. Dette øker validiteten og reliabiliteten, og gjør det mulig å påvise trender som f.eks. overlegenes minkende tid til direkte pasientarbeid. Den største svakheten ligger i at vi ikke kan identifisere det enkelte helse- foretak, og dermed si noe om viktige forskjeller mellom arbeidsplasser som overlegene vil være opptatt av. Dess­ uten ligger det en stor begrensning (og utfordring) i å skulle måle subjek- tive oppfatninger og holdninger gjennom spørreskjemaer. Litteratur 1. Wallace JE, Lemaire JB, Ghali WA. Physician wellness: a missing quality indicator.Lancet 2009; 374(9702):1714-21. 2. Haffner J, Mürer FA, Aasland OG. Avdelingsoverlegen – utvalg og utdannet som leder? Tidsskr Nor Laegeforen 2000;120(25):3004-6. 3. Haffner J, Mürer FA, Aasland OG. Avde- lingsoverlegen – leder eller lege? Tidsskr Nor Laegeforen 2000;120(25):3002-4. 4. Haffner J, Mürer FA, Aasland OG. Er kvalitetssikring bare en floskel? Tidsskr Nor Laegeforen 2000;120(25):3010-2. 5. Warr P, Cook J, Wall T. Scales for the measurement of some work attitudes and aspects of psychological well-being. J Occup Psychol 1979;52:129–48. 6. Saunders JB, Aasland OG, Babor TF, de la Fuente JR, Grant M. Development of the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO Collaborative Project on Early Detection of Persons with Harmful Alcohol Consumption--II. Addiction 1993;88(6):791-804. 7. Aasland OG. Konsekvenser av arbeidstid – en litteraturgjennomgang. Oslo: Lege­ foreningens forskningsinstitutt, 2008. 8. Rosta J. Hospital Doctors´ Working Hours in Germany. Deutsches Ärzteblatt 2007: 104(36): A-2417. http://www.aerzteblatt . de/int/article.asp?id=58149. (24.2.2011). 9. Falkum E, Gjerberg E, Hofoss D, Aasland OG. Tidspress blant norske leger. Tidsk Nor Legeforen 1997;117:954-9. 10. Rønning E. Få indikasjoner på økt arbeidspress generelt i arbeidslivet. Samfunnsspeilet 2006. www.ssb.no/ssp/ utg/200601/06/ (15.3.2010). 11. Statitisk årbok 2009: Tabell 209 Syssel- satte, etter heltid/deltid og kjønn: http// www.ssb.no/aarbok/tab/tab-209.html (6.9.2010). 12. Aagestad C, Eiken T. Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenlikning. Oslo: Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse, 2007. 13. Overlegers arbejdsvilkår. En spørgeskema- undersøkelse blant Overlægeforeningens medlemmer sommeren 2008. Køben- havn: Foreningen av Speciallæger. 14. The Federation of the Royal Colleges of physicians of the United Kingdom. Census of Consultant. Physicians in the UK, 2005. Suffolk: The Lavenham Press Ltd. 15. Staiger DO, Auerbach DI, Buerhaus PI. Trends in the work hours of physicians in the United States. JAMA 2010;303:747-53. 16. Aasland OG. Legenes helse – bedre enn pasientenes? I: Berg O, Søgaard AJ, Aasland OG, red. Medisin og samfunn. Festskrift til Grete Botten i anledning hennes 60-årsdag. Oslo: Unipub forlag, 2003: s. 251-60. 17. Juel K, Mosbech J, Støttrup Hansen E. Mortality and causes of death among Danish medical doctors 1973-1992. International Journal of Epidemiology 1999;28:456-460. 18. Gogstad A, Aasland OG. Hvordan har de pensjonerte legene det? Tidsskr Nor Legeforen 1998;118:1378-82. 19. Gogstad A, Aasland OG. Helse og levekår hos eldre generelt og eldre leger spesielt. Tidsskr Nor Legeforen 1998;118:46-48. 20. Kivimäki, M., Sutinen, R., Elovainio, M., Vahtera, J., Rasanen, K., Toyry, S., Ferrie, J. E., & Firth-Cozens, J. Sickness absence in hospital physicians: 2 year follow up study on determinants. Occup Environ Med 2001vol. 58, no. 6, pp. 361-366. 21. World Value survey. http://www.wvs- evsdb.com/wvs/WVSAnalize. jsp?Idioma=I (10.1.2011). 22. Aasland OG, Bringedal B. The health and well-being of retired doctors in Norway compared to the general popu­ lation. Presentert på AMA, BMA, CMA konferansen Physician Health and Reciliency in the 21st century, Chicago, Ill, USA, 3. – 5. oktober 2010. OVERLEGEN 55