Overlegen nr. 1 - 2011

Vi er alle kjent med situasjonen hvor pasienten kommer i akuttmottaket, og papirjournalen er borte. Pasienten gjør sånn noenlunde rede for seg, men husker ikke alle medisinene, og kan ikke fortelle hvorfor hun har det store arret på magen. Med dagens IK-teknologi ønsker man seg nå en journal på tvers, slik at alle viktige opplysninger er tilgjengelige. Men hva er viktige opplysninger, og hvem skal ha ansvar for å legge dem inn i kjernejournalen, og hvem skal ha ansvar for å oppdatere opplysningene som allerede ligger der, f.eks. seponere medikamenter. Vi klarte oss i gamle dager også, selv med bortkommet papirjournal. Vi måtte opptre som om pasienten var smittet , og allergisk og vanskelig å intubere og, og ,og ..... Kjernejournal – hvor omfattende må den være? Hensikten med å etablere en kjerne- journal avspeiles i selve begrepet. Vi ønsker en sammenstilling av kjerne- opplysninger om pasienten. Disse opplysningene skal være av kritisk viktig karakter, og de skal være til- gjengelig for alle som har en viktig rolle overfor pasienten i en behand- lingssituasjon. Det er store verdier på spill. Verdien av at pasienten er trygg for at opplys- ningene man gir til legen ikke kom- mer på avveie, er uvurderlig for vår rolle som lege. For at prosjektet kjernejournal skal lykkes, tror jeg følgende kriterier må oppfylles: • det er klart og entydig definert hvilke opplysninger man finner i kjernejournalen • man kan stole på at de opplysningene som er i kjernejournalen stemmer • når man først har etablert kjerne- journalen har alle relevante aktører enkel tilgang, fortrinnsvis i en god integreringsløsning mot eget fag­ system • systemet er ukomplisert og bruker- vennlig, og fremstår som nyttig og viktig for brukerne • tillit i befolkningen til at sensitive helseopplysninger ikke spres ukritisk Skal man oppnå alle disse punktene bør kjernejournalen befinne seg i grensesnittet mellom alle aktørene i helsevesenet, uten en ”favorisert eier”. Opplysningene bør mates inn gjen- nom halvautomatiserte prosesser som sikrer høy datakvalitet. Et ”intet eller alt” prinsipp bør ligge til grunn: For pasienter som står oppført i kjerne- journal er kjernejournalen komplett. Enkeltelement er ikke utelatt. Derfor ønsker jeg en smal kjernejournal Av Jørn Kippersund, fastlege i Volda. Medlem av styret i APLF/ AF 2005-2009. Medlem av Helsedirektora- tets referansegruppe for kjernejournal fra august til desember 2010 . OVERLEGEN 66