Overlegen nr. 1 - 2011

Det er bred enighet om at det viktig- ste innholdselementet i en kjernejour- nal vil være en oppdatert medika- mentliste. Medikamentlisten er den pågående arbeidsinstruks til enten pasienten selv eller til omsorgsperso- ner rundt pasienten. Selv ikke den mest samvittighetsfulle allmennlege vil i en henvisning kunne ta høyde for endringer som måtte skje med pasien- ten i tidsrommet fra henvisningen er skrevet til pasienten kommer til spe- sialist. For eksempel vil endringer i behandling iverksatt fra legevakt ikke være fanget opp. Medikamentlistens dynamiske karak- ter og den store betydning den har for pasienten hver eneste dag, stiller den i en særklasse en særklasse med hensyn til behovet for å være allment tilgjeng- elig i helsetjenesten. Mye er sagt og skrevet om hvordan medikamentlisten hos fastlegen avviker fra medikament- listene hjemmetjenesten arbeider etter. Dersom kjernejournal fjerner versjonsproblematikken rundt medi- kamentlisten til pasienten vil det være et stort fremskritt. Det vil bedre kvali- teten i helsetjenesten på alle nivåer og også bedre samhandling. I mine øyne vil vellykket gjennomføring av dette alene forsvare satsningen på kjerne- journal. Hva så med epikriser? I første omgang går skillelinjene i bred vs. smal kjernejournal rundt nettopp dette punktet. Epikriser har svært bred og utydelig innholdsdefinisjon. I prinsippet kan man der finne pasient­ ens komplette sykehistorie og også det meste om familiære og sosiale forhold. Et slikt vell av sensitive opp- lysninger bør ikke befinne seg i et ingenmannsland uten noen tydelig overordnet journalansvarlig. Epikriser er statisk informasjon i den forstand at rapporten fra et sykehus- besøk i 2009 ser ikke annerledes ut om man henter den inn i 2010 eller 2011. Å innhente en epikrise gjennom en mer forenklet spørreprosess vi har i dag, vil kunne bli langt enklere enn før i kraft av et annet innholdselement i kjernejournalen: Oversikt over kon- taktpunkt mot spesialisthelsetjenesten. Dette vil gi mulighet for en rask spe- sifikk spørring etter spesifikke epikri- ser. Man kan se for seg at kjernejour- nalen da fungerer som en slags portør som bringer epikrisen videre til riktig mottager. Det er likevel stor prinsipi- ell forskjell på en slik funksjon og det å la informasjonen faktisk bli liggende ”i midten” – i ingenmannsland. I et slikt system vil også pasienten ha mulighet til å reservere enkeltepikriser mot utlevering, samtidig som pasien- ten fortsatt er fullverdig kjernejournal- medlem. Kort oppsummert ønsker jeg en god smal løsning som alle aktørene i helsevesenet kan samle seg rundt. En bred løsning vil kunne skape utrygg- het rundt informasjonssikkerheten i helsevesenet, og man risikerer at løs- ningen blir mer ressurskrevende og mindre brukervennlig. OVERLEGEN 67