Overlegen nr. 1 - 2011

Til tross for iherdig bruk av moderne teknologi som telefon, fax og drosje- transport av CD-plater er det ikke vanskelig å finne eksempler fra hver- dagen på at viktig medisinsk informa- sjon ikke er tilgjengelig der den behø- ves: Fastlegen sender henvisning til en spesialist, men før undersøkelsen blir pasienten akutt innlagt. Legevakts­ legen har verken henvisninger eller journal å støtte seg til. Listene over legemidler fra fastlegen, hjemmesyke- pleien og sykehuset er ikke like. Syke- huslegen bestiller ekstra lab-prøver og bildeundersøkelser, fordi de forrige er tatt utenfor sykehusets vegger. Fast­ legen får ikke epikrisen før pasienten sitter på kontoret. Rekk opp hånden hvis du kjenner deg igjen. Løsningen på problemet er opplagt, og nesten latterlig enkel: sentraliser essensiell informasjon. Se for deg at fastlegen skriver en hen- visning til hjertespesialist og med pasientens samtykke legger en kopi i noe vi kan kalle en journalbank. Hvis pasienten før han eller hun kommer seg til spesialistundersøkelse oppsøker legevakt eller sykehus, kan behand- lende lege spørre om lov til å se etter nyttig informasjon i journalbanken, og vil der finne listen over lagrede dokumenter, blant dem henvisningen. Legger man alle henvisninger og svar på disse (epikriser) i en slik journal- bank, sammen med svar på spesialist- og bildeundersøkelser – for all del: ingen ønsker seg at alle journalnotater blir delt på denne måten – har man åpenbart et veldig nyttig verktøy. Tek- nisk er det ikke noe problem å filtrere vekk for eksempel psykiatriske epikri- ser eller annen sensitiv informasjon fra dokumentlisten, eller å vise dette i en akutt nødsituasjon. Det er nesten enda mer opplagt å gjøre noe tilsva- rende med strukturert informasjon, slik som legemiddeldata og labunder- søkelser – igjen kan eventuelt føl- somme data filtreres. Verken du eller jeg er de første som tenker en slik tanke, naturligvis. Selv danskene har tenkt omtrent det samme – de har til og med hatt en løsning i drift i flere år. Den danske e-journalen inneholder henvisninger, rekvisisjoner, medisin- forskriving, lab- og bildeundersøkel- ser, diagnoser, epikriser og forløpsin- formasjon. Data overføres automatisk fra EPJ-systemene. Borgerne har full tilgang til sin egen e-journal, og kan se hvem som har lest den. Hvis en person uten behandlingsansvar leser en e-journal, varsles borgeren med et brev. Danmarks e-journal ble evaluert av Rambøll Management i 2009. Alle brukerne, både leger og pasienter, ønsket mer informasjon inn i e-jour- nalen – mer av lab-, bilde- og spesia- listundersøkelser, bedre geografisk dekning, og de ville ha med private sykehus og spesialister. Fastlegene sparte en rekke henvendelser til syke- husene, borgerne følte bedre kontroll over egen behandling, og - overras- kende nok? – de var ikke bekymret over personvernet! I Rambøll-under- søkelsen svarte 91.2% av borgerne at tilgang til aksesslogg ga tilstrekkelig trygghet. Ser man det. Slik vi forestiller oss danskene har de aldri vært et bekymret folkeferd, de har da heller ikke hatt noen Apenes. Men hva om vi drar enda litt lenger sør- og østover? Du hadde kanskje ikke gjettet at Tsjekkia skulle ha en kjernejournalløsning, men det har de faktisk. På slutten av 1990-tallet slo tre lure leger seg sammen og startet IZIP, et selskap som har utviklet en internett- Pasientsikkerhet foran personvern – hvorfor vi bør ha en ’bred’ kjernejournal Glem alt du har hørt om kjernejournal hittil. Glem helseregisterloven fra 2009 og ”tilgang på tvers”. Glem eResept. Glem Georg Apenes. Muligheten for å lage et fantastisk nyttig klinisk verktøy ligger rett foran oss og venter på at vi skal gripe den. av Pål Brekke OVERLEGEN 68