Overlegen nr. 1 - 2011

basert kjernejournalløsning sammen med landets største helseforsikrings- selskap, offentlig kontrollerte GHIC. Omtrent to tredjedeler av befolknin- gen har sin helseforsikring der, og av de 6,5 millionene har i skrivende stund litt over 2,5 millioner meldt seg inn i IZIP-løsningen, som omfatter legemidler, henvisninger/svar, epikri- ser, lab, bilder – nesten en hel EPJ. Tallet stiger raskt – i august 2010 hadde de 2 millioner brukere. Brukerne av IZIP kan selv bestemme hvem som skal ha tilgang til hvilken informasjonen i deres journal. Mens de unge og relativt friske er restrik- tive, gir de eldre og sykere typisk full tilgang – de opplever nytteverdien. IZIP-eksemplet gir også noen interes- sante økonomiske data. De kumula- tive gevinstene var større enn de kumulative kostnadene etter bare fire års drift. Og siden GHIC forsikrer personer både med og uten IZIP, kan man se at systemet gir lavere utgifter, ikke minst til unødvendig gjentatte undersøkelser. Hva er status i Norge? Helsedirektoratet leverte nylig en rap- port fra sitt kjernejournal-forprosjekt til departementet. HDIR anbefaler at man på kort sikt utvikler en løsning for deling av legemiddelinformasjon, basert på utleveringdata fra apotek. Det foreslås reservasjonsrett og logg- føringsystem, men detaljene er ikke ferdig utredet. De neste trinnene i utviklingen - hva som kommer etter legemidlene - er heller ikke ferdig vurdert. Legeforeningen arrangerte et debatt- møte om kjernejournal i slutten av januar, og det var slående hvor skept­ isk forsamlingen var til å tilgjengelig- gjøre kliniske data, med personvernet som hovedargument for en særdeles forsiktig holdning. Likevel ble det gitt klar støtte til HDIRs foreslåtte første fase av kjernejournal. Man er selvsagt mest bekymret for at pasienter med psykiatriske eller andre sosialt stigmatiserende lidelser kan bli utsatt for brudd på personvernet. Det er imidlertid ikke gitt at en kjerne- journal, eller all informasjon i den, skal være tilgjengelig for alt helseper- sonell. Det er teknisk rimelig enkelt å begrense tilgang, og en opplagt løs- ning er å forbeholde det meste av informasjonen for behandlende lege og hente den opp med pasientens samtykke i behandlingssituasjonen. Legemiddelinformasjon kan deles med farmasøyten på apoteket som ekspederer en resept, igjen med pasi- entens samtykke. Finner noen pasien- ten bevisstløs, kan akuttmedisinsk personale aktivere ”blålys”-funksjoner som gir nødtilgang. Hvis en til- gangslogg viser hvem som har lest hvilke dokumenter i journalbanken, og man som i Danmark sender mel- ding til pasienten hvis uvedkommende snoker, burde det være svært effektivt for å stoppe utilsiktet tilgang. Dette er enkelt. Det er sunt å være skeptisk til ting man ikke vet hva er, men undertegn­ ede er bekymret for at Legeforen­ ingen, og andre, tar prinsipielle standpunkter på sviktende grunnlag. Erfaringen fra de som har opprettet ’brede’ kjernejournalløsninger gir grunn til å tro at vår innprentede frykt for brudd på personvernet er overdre- vet, og at det for både behandlere og pasienter er vesentlig nytteverdi i en kjernejournal med et bredt men strukturert innhold. Pasientsikker­ heten, som innebærer at vi har den viktige informasjonen når vi trenger den, bør komme først. Pål Brekke er (forutsatt at en i denne sammenheng nokså ironisk tykk bunke papirer blir funnet i orden av Legeforeningen) spesialist i indre­ medisin og lege ved hjertemedisinsk avdeling, Akershus Universitetssyke- hus. Han har også vært med i eRe- sept-programmet, sykehus-FEST og Medikasjonstjeneste-prosjektet i regi av HSØ/Nasjonal IKT. For mer informasjon: http://www.regioner.dk/Sundhed/Sundheds-IT/E-journal.aspx http://www.epractice.eu/en/news/5276061 http://www.ehealth-impact.org/case_tool/data/binary/852125c47942361d7a8baf7acee89d92.pdf http://www.helsedirektoratet.no/samspill/kjernejournal/ OVERLEGEN 69