Overlegen nr. 1 - 2012

OVERLEGEN 1-2011 11 ene utføres med riktig kompetanse slik at feil og utilsiktede hendelser kan unngås. I Norge har Spekter i flere år vært opptatt av hvordan oppgaver i sykehusene kan løses på tvers av tradi- sjonelle profesjonsgrenser. Men opp- gaveglidning er også aktuelt innenfor helse- og omsorgstjenestene i kommun- ene. Samhandlingsreformen beskriver hvordan nye og utvidede roller for helsepersonell i kommunene, med utgangspunkt i endringer i oppgave­ fordelingen, kan være et virkemiddel for å oppnå god bruk av tilgjengelige helsepersonellressurser. Blant annet vil pasientansvarlige sykepleiere og kliniske ekspertsyke­ pleiere kunne styrke helsehjelpen i skjæringspunktet mellom kommune- og spesialist-helsetjenesten. Dette gjelder for eksempel eldre med kroniske syk- dommer. God sykepleie vil bidra til økt samhandling i hele helsetjenesten, mer individuelt tilpassede helsetjenester, smidige pasientforløp, helsehjelp på riktig nivå og økt pasientsikkerhet. Arbeidstakerorganisasjonene må være proaktiv i dette arbeidet. Det er derfor bra at medlemsbladet i Overlege- foreningen setter dette på dagsorden. Det er viktig å føre en edruelig debatt, med gjensidig respekt for forskjeller i kompetanse og faglig ståsted, i lys av fremtidens utviklingsmuligheter og befolkningens behov for helsehjelp. Helsevesenet i Europa står overfor en rekke utfordringer, og mange land har av forskjellige grunner kommet lenger i debatten enn vi har gjort i Norge. Økonomiske vanskelige tider skaper press på statsbudsjetter. Demo- grafisk utvikling viser en dramatisk økning i antall eldre pasienter, og tek- nologisk utvikling skaper både mulig- heter og utfordringer knyttet til kompe- tanse hos helsepersonell. Vi er inne i en tid med sterk vekst av kroniske sykdommer, som til en viss grad kan forebygges. Her har både helsevesenet og andre sektorer en stor oppgave. Videre må en i følge EUs langsiktige strategi for helsevesenet være forbe- redt på pandemier og bioterrorisme. I NSFs høringsvar om EU – kommi- sjonens grønnbok om helsepersonell (2009), ga vi følgende innspill til punkt 4.1, Demografi og bærekraftighet av europeisk helsepersonell: Å skape en bærekraftig arbeidsstyrke krever strategier knyttet til personalres- surser som inkluderer og legger til rette for kompetansebehov og ansvarsforde- ling. Bedre planlegging og kartlegging av kjerneaktiviteter og ansvar hos helse- personell bør redusere den administra- tive byrden for helsepersonell, spesielt sykepleiere, slik at de blir i stand til å tilbringe mer tid med pasienten og være mer effektiv i jobben (NSF 2009: 3). Utfordringene vi står overfor når det gjelder mangel på helsepersonell kan ikke løses kun ved å fokusere på å rekruttere og beholde arbeidskraft. Manmå også utnytte kompetansen i ulike yrkesgrupper godt nok. Ofte utfører helsepersonell arbeid som ikke står i forhold til utdan- ningsbakgrunn, herunder en rekkemer- kantile oppgaver som ikke krever syke- pleierkompetanse, og somandre grupper arbeidstakeremed fordel kunne overta. Våre naboland Danmark og Finland har fokusert på oppgavegliding i lang tid, og iverksatt en rekke tiltak for å øke muligheten for nye rollefordelinger mellom helsepersonell. Et tiltak i Dan- mark som trådde i kraft 1. januar 2010 er regelverket som åpner for delegering av helseoppgaver. Dette muliggjør at auto- riserte faggrupper kan fordele oppgaver seg imellom, og sikre økt fleksibilitet i behandlingen av pasienter. Det er også etablert en arbeidsgruppe som fokuserer på medarbeidernes kompetanse. Målet er å oppnå en felles forståelse av hvordan kompetansen anvendes best mulig, samt å promotere en mer systematisk spred- ning av gode erfaringer med nye arbeids- delinger, og mer smidige faggrenser. Gruppen drøfter oppgaveglidning på fire årlige møter. Finlands fokus på oppgave- glidning startet allerede ved årtusen­ skiftet i forbindelse med legemangel. Det at sykepleierne skulle overta en del tradisjonelle legeoppgaver ble lansert. I 2010 ble det vedtatt at sykepleiere har rett til å foreskrive legemidler, dog kun ved spesifikke sykdomstilfeller/diagno- ser, og sykepleierne kan kun oppnå den- ne retten etter å ha gjennomført nød­ vendig tilleggsutdanning. OECD-rapporten ”Nurses in Advanced Roles - ADescription and Evaluation off Experiences in 12 Developed Countries”, omhandler utviklingen av avansert syke- pleiepraksis utført av "nurse practitioner" (NP)/ klinisk ekspertsykepleier i 12 land (Australia, Belgia, Canada, Kypros, Tsjekkia, Finland, Irland, Frankrike, Japan, Polen, Storbritannia og USA). Den har et særlig fokus på hvordan den kom- munale helse- og omsorgstjenesten kan øke effektiviteten i helsetjenesten. Rapporten beskriver bl.a. hvordan utvik- lingen av spisskompetente roller for syke- pleiere kan bedre befolkningens tilgang til helsehjelp og bidra til god helseøkonomi. Utviklingen av nye sykepleierroller varierer. USA og Canada etablerte nurse practitioners på midten av 1960-tallet. Storbritannia og Finland har også lang erfaring med å se fleksi- belt på arbeidsfordelingen mellom leger og sykepleiere. Australia og Irland har vært aktive i etableringen av høyere utdanning og arbeidsplasser for klinisk ekspertsykepleiere de siste årene. I de andre landene er den for- melle anerkjennelse av avansert syke- pleiepraksis fortsatt i oppstartfasen, selv om realkompetansen har eksistert en stund. Evalueringer viser at avan- sert sykepleierpraksis kan gi befolkn­ ingen bedre tilgang til helsetjenester og reduserte ventetider, men at effekt­ iviteten avhenger av hvilke oppgaver og pasientgrupper de kliniske ekspert- sykepleierne overtar ansvaret for. I skjæringspunktet mellom utdan- ning og kompetanseheving, bedre ressursutnyttelse og oppgaveglidning blant helsepersonell, finnes det dags- aktuelle initiativ som indikerer at dette blir en viktig debatt fremover. Det gjelder blant annet signaler fremkom- met i forbindelse med: Kompetanse­ løftet 2015, Samhandlingsreformen, Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011- 2015 samt kommende Stortingsmeld­ ing om utdanning for velferdstjenester. Samtidig er det økende fokus på kompetanseheving og økt fleksibilitet i den europeiske arbeidsstyrken som – fra EUs side - ventelig vil aktualisere spørs- målet om oppgaveglidning ytterligere. Norsk Sykepleierforbund er for sin del beredt på å delta konstruktivt i debatten om disse viktige spørsmålene nasjonalt og internasjonalt. •