Overlegen nr. 1 - 2012

OVERLEGEN 1-2011 19 plassen. Jobbglidning kan da bli sett på som et kompromiss mellom tilgrens­ ende profesjoner hvor den dominante profesjonen låner ut deler av sin kunn- skapsbase til en annen profesjon. Til slutt viser Vigeland til resultater av et intervju som ble foretatt blant 9 leger angående jobbglidning. De hadde fokus på økende arbeidspress og svekkende motivasjon som begrunnelse for jobb­ glidning, men man la stor vekt på lege­ identiteten og faglig kvalitet. Det er legene som har helhetlig kunnskap, klinisk erfaring og ansvar for pasient­ behandlingen. For LIS- legene er det særlig viktig å beholde tilgang til prose- dyrer som ledd i utdanningen og man kan se for seg problemer med konkur- ranse om ressurser til opplæring. Einar Vigeland konkluderer at rolleutvidelse og jobbglidning er kommet for å bli, og at de forskjellige profesjonsinteresser bør bli blandet inn i prosessen. Turid Langli forteller om start av videre utdanning for sykepleiere på UiO i år til ”Nurse Practitioner”. Europa og USA har allerede mange års erfaring med dette. Det er flere profe- sjoner som per i dag har fordelt sine oppgaver blant forskjellige yrkes­ grupper. Psykiatri, fødselshjelp og kardiologi for eksempel. Den tekno­ logiske utvikling i medisin stiller nye krav hvor rollene endres og man kan se behovet for en ny organisering og for- deling av oppgavene. Hva kan vi oppnå med jobbglidning? Det blir økt kapasi- tet til pasientbehandling med kortere ventetid mens kvalitet og service blir opprettholdt. For ansatte kan dette føre til bedre fagkvalitet og arbeids- miljø samt frigjøre tid til forskning. Turid Langli viser så til en studie som foregår på OUS-ARN (avdeling radio- logi og nukleær medisin). Studien ble satt i gang etter at arbeidsbelastning for radiologer ble alt for høy. 300 bilder ble beskrevet av radiografer opp mot ”gull standard” fra dr. med. radiolog. Kvaliteten var bra nok og man bestemte seg for å overføre en dedikert gruppe oppgaver til radiografer. En ny studie overfører beskrivelse av ultra- lydopptak til radiografer. Studien skal publiseres i år. Langli konkluderer at man må våge å se ting annerledes for å oppnå bedre kvalitet på pasient­ behandling. Thomas Zilling tar opp temaet med å vise til utviklingen i Tyskland. Pga store rekrutteringsproblemer blant legene har man satset på ”task shift”. På store sykehus i Tyskland er 11,4 % av legestillingene ikke besatt og man ser samme utvikling i Sverige. I 2009 var det 6.000 leger i alderen fra 60-64 år med 35 % kvinneandel og 3.845 leger i alderen 30-34 år med 60 % kvinne­ andel. Etterspørsel av leger blir etter hvert også avhengig av økonomi og satsning i politikken. Ved god økonomi og oppbygging av helsevesenet blir det et underskudd på leger i fremtiden. Men det er flere begrunnelse for jobb­ glidning enn ”legebrist”. Det skal øke tilgjengelighet til helsetjenester, av- laste legene i hverdagene sine og man kan spare penger. Så ser man at det oppstår flaskehalser for noen pasient- grupper. Det blir for eksempel behov for utdanning av egne kolonoskopister/ endoskopister som man har tenkt å få gjennom en 2 års utdanning. LIS -leger står på barrikadene på grunn av be­ hovet for praksis i utdanningsløpet. Fagforeninger har ikke tatt stilling til å sikre utdanningstilbud for LIS legene. Zilling viser også til dilemmaet som oppstår ved å etablere ”lättviksdoktor” eller ”Physician assistant”. Hvordan forholder denne gruppen seg til opp­ gavene sine når de ikke skal ha det medisinske ansvaret. Han konkluderer med at jobbglidning bør føre til bedre kvalitet og ikke til pasientfarlige be­ sparinger! Diskusjonen i ledergruppen i etter- kant av foredragene handlet særlig om kvalitet og ansvarsrollen. Overlege­ foreningen bør tenke ut hvordan man kan fordele oppgavene annerledes og bør være pro-aktive i prosessen om jobbglidning. Blir det jobbglidning uten ansvarsglidning? Skal legene fremdeles sitte med det overordnede ansvaret for faglig kvalitet? Blir det vanskelig å holde kontroll over hvor- dan andre yrkesgrupper utfører sine oppgaver? Ledelsen bør jobbe med kvalitets systemer og opplæring slik a t ansvaret også kan delegeres til andre. For LIS leger blir det viktig med mengdetrening i prosedyrer fordi det er fremdeles legene som får ansvaret ved patologi og når ting virkelig går galt. Det vises for eksempel til intuba- sjon prosedyren som utføres av både sykepleiere og leger, så det er viktig å holde fokus på kvalitet også i øye­ blikkelig hjelp situasjoner. • Se fulltekst av masteroppgave skrevet av Einar Vigeland ved UiO, Helseledelse og helseøkonomi. http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=105311