Overlegen nr. 1 - 2012
OVERLEGEN 1-2011 20 S amhandlingsreformen gjør imidlertid at Statsbudsjettet for 2012 kan sies å markere et tidsskille. For første gang i Norge innføres kommunal medfinansiering for innleggelser og konsultasjoner innenfor medisinske DRG-er og betalings- plikt for utskrivningsklare pasienter. Prisen i den kommu- nale medfinansieringen er satt til 20% av DRG-pris. Prisen kommunene må betale for å ha utskrivningsklare pasienter liggende i sykehusene er satt til kr 4000 per døgn. I etter- kant av innføringen av disse ordningene får kommunene plikt til å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Psykisk helsevern og rus er ikke omfattet av de økonomiske virke- midlene så langt. Det har vært strid rundt endringene som gjøres i forbindelse med Samhandlingsreformen. I det følgende skal jeg derfor kort diskuterer tre forhold: 1) Hvilke pasienter er det sannsynlig at kommunene klarer å hindre innleggelse av? 2) Hva innebærer ”øyeblikkelig hjelp”-tilbud i kommunene? 3) Hva er effektene for sykehusene og burde implementer ingen av Samhandlingsreformen skjedd på en annen måte? Hva kan kommunene klare? Flere forutsetninger må være oppfylt for at det skal være rasjonelt å flytte større deler av pasientbehandlingen til kommunene. De to viktigste er kanskje at det må være lønn- somt for kommunene og at den medisinske kvaliteten for pasientene ikke forringes. På begge disse områdene har vi lite informasjon, men som et lite eksperiment lot jeg 5 leger; 2 fastleger, 2 indremedisinere og en universitetsansatt; gå gjennom DRG-lista og merke av hvilke diagnoser de mente kommunene med rimelig grad av sikkerhet kunne hindre innleggelse av med dagens teknologi og kunnskap. Her følger hoveddiagnosegruppene der legene ikke mente det var realistisk at kommunene kunne forbygge innleggelser: • HDG 9 Hud • HDG 10 Indresekr., ernæring, stoffskifte • HDG 16 Sykd i blod, blodorgan og immunforsvar • HDG 18 Infesiøse og parasittære sykdommer • HDG 21 Skader og forgiftninger • HDG 22 Forbrenninger • HDG 24 Signifikant multitraume Statsbudsjettet for 2012 – effekter for spesialisthelsetjenesten Det er planlagt en generell vekst i aktiviteten i spesialisthelsetjenesten fra 2011 til 2012 på 1,4 %. Den sterkeste veksten forventes for poliklinisk aktivitet innen rus, psykisk helsevern, laboratorier og radiologi. For pasientbehandling som omfattes av ISF-ordningen planlegges en vekst på 1,1 %. Til fradrag fra dette kommer imidlertid en forventet vekst i kommunene som følge av nye lokale tilbud, på 0,8 %. Forventet vekst i de somatiske sykehusene er med andre ord på 0,3 %. Som tidligere år, finansieres den økte veksten med 80% av gjennomsnittskostnaden. Med unntak for omleggingene som skjer i forbindelse med Samhandlingsre- formen, følger statsbudsjettet retningen fra de siste årene med satsing på rus og psykisk helsevern og lav vekst for somatiske helsetjenester. Professor Terje P. Hagen, Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo ›› Overlegen har invitert Hagen til å forklare sykehusenes reelle vekst i 2012. Artikkelen viser at sykehusene har betydelige problemer også i 2012. (Red.) Foto: Moment studio
Made with FlippingBook
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy