Overlegen nr. 1 - 2012

OVERLEGEN 1-2011 21 Her er HDG-er der kommunene kan forebygge en del innleggelser: • HDG 4 Sykd i åndedrettsorganene • HDG 5 Sykd. I sirkulasjonsorganene • HDG 12 Sykd. I mannlige kjønnsorgan • HDG 13 Sykd. I kvinnelige kjønnsorgan •HDG23 Faktorer sompåvirker helsetilstanden (rehabilitering) • HDG 30 Sykdommer i bryst De viktigste diagnosene der kommunene kan forhindre innleggelse er disse: • Rehabilitering • Lungebetennelser • Hjertesvikt • KOLS • Palliasjon Oppsummeringen viste at potensialet var relativt lite, kanskje 8-12% av innleggelsene innen medisinske diagnoser kunne forhindres. Da var alle innleggelser innen de aktuelle diagnosene inkludert, for eksempel alle innleggelser av hjertesviktpasienter. Dette er neppe en realistisk forut­ setning. Den økonomiske effekten i form av mindre innbetaling gjennom kommunal medfinansiering hvis kommunene klarer å hindre disse innleggelsene er 450 – 550 mill kroner. For en gjennomsnittskommune betyr det ca 1,2 mill kroner på år. Spørsmålet er da: Lønner det seg for kommunene å satse? Neppe, om dette var hele historien. Ø-hjelpstilbud i kommunene Samhandlingsreformen omfatter imidlertid flere virke- midler. Et av disse er en gradvis innføring av en ordning med kommunale døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Fra 2016 blir det plikt for kommunene å ha et slikt tilbud. Dette er en oppgaveoverføring fra helseforetakene til kommunene og midler skal gradvis tilføres kommunene fra regionale helse- foretak i perioden 2012–2015. Finansieringsmodellen inne- bærer at midler flyttes fra regionale helseforetak til kommu- nene, dels etter søknad og dels som en fast ramme fordelt etter objektive kriterier. Beløpet som overføres i opptrapp­ ingsperioden forutsettes innlemmet i rammetilskuddet til kommunene fra 2016. Overføringen fra helseforetakenes budsjetter i 2012 er relativ liten, 131 mill kroner. Men det gir et virkemiddel i tillegg til kommunal medfinansiering og som virker i samme retning. De fleste kommunene plan­ legger nå ø-hjelpstilbud i form av akuttsenger ved syke- hjemmene. Effekter for sykehusene På bakgrunn av min uformelle undersøkelse er det ikke grunn til å forvente særlig reduksjon i innleggelser på kort sikt. På lengre sikt, 3-4 år, er effektene mer usikre. Spørs­ målet er likevel: Burde en ha startet annerledes? Kunn- skapsgrunnlaget på dette feltet er svakt og det er nærlig- gende å anbefale utprøving av prototyper på samme måte som det gjøres i USA i f m Obamas helsereform. Hvis en ikke vil eksperimentere, så burde en valgt kommunal medfinansiering på et område der kommunene har eller kan skaffe seg kompetanse i løpet av kort tid. Rehabilitering er et slikt område. • Statsbudsjettet 2012