Overlegen nr. 1 - 2012

OVERLEGEN 1-2011 27 irektivet handler om hvordan man som ut- dannet og ansatt i ett europeisk land skal kunne få godkjent sin utdanningsbak- grunn dersom man ønsker å jobbe i et annet europeisk land. Direktivet omfatter en stor og uensar- tet gruppe av yrkeskvalifikasjoner med ulike godkjenningsprosedyrer. For et begrenset antall yrker, deriblant lege­ yrket, åpner direktivet opp for såkalt automatisk godkjenning. Dette innebærer at staten der legen søker arbeid bare har adgang til å sjekke om legens kvalifika­ sjoner er i samsvar med de krav somer nedfelt i direktivet. Dersomkvalifikasjon­ ene samsvarer med de felles minimums- kravman er enige om i EU-systemet, skal legen i utgangspunktet anses kvalifisert for å jobbe i de øvrige EU-EØS stater. Det har vist seg å være behov for en modernisering av direktivet. Av den grunn har det vært en omfattende høringsrunde i ulike organer og blant ulike organisasjoner. Norsk overlegeforening – AEMH Norsk overlegeforening er medlemav den europeiske overlegeforeningen AEMH. Undertegnede har hatt ansvar for en arbeidsgruppe i AEMH som skulle utarbeide foreningens høringsuttalelse omdette direktivet til EU-kommisjonen. I etterkant av dette, har undertegnede vært invitert til en rundebordskonferanse på Royal College of Physicians i London 11.07.2011, og til en konferanse i EU-­ kommisjonen i Brüssel 7. november 2011. I begge tilfeller var det mulig å stille spørsmål og kommemed innspill til forskjellige elementer i høringsnotatet. Momenter i AEMHs høringsuttalelse våren 2011 AEMH er i utgangspunktet positiv til endringer som kan bidra til å forenkle regelverket for brukerne, forutsatt at endringene fullt ut ivaretar de krav som til enhver tid må stilles for å ivareta pasi- entsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten. Det er behov for at informasjon om regelverket i den enkelte medlemsstat er lett tilgjengelig på engelsk. Dette mener AEMHs kan skje ved en videreutvikling av IMI – et system som er utviklet for samarbeid og informajon mellom de ansvarlige myndigheter i hvert land. AEMHmener at den enkeltemedlems- stat må kunne definere ulike nasjonale kompetansebehov ettersomhver med- lemsstat kan ha spesielle utfordringer som følge av geografi, befolkningssammen- setningmv. Tilpasning ogmodernisering av utdanningssystemer må også være den enkeltemedlemsstats ansvar. Det er imidlertid viktig å arbeide for bedre oversikter over innholdet av utdan- ning/spesialisering i den enkeltemed- lemsstat. Endringer på nasjonalt nivåmå formidles ut snarest mulig etter at end- ringen har funnet sted. Kontaktinforma- sjon omkompetentemyndigheter i den enkelte stat må også være lett tilgjengelig. AEMH har uttrykt en viss skepsis til et profesjonskort for yrkeskvalifikasjoner i EU. Det kan fremstå som uklart hvem som skal ha ansvar for at informasjonen på kortet til enhver tid er oppdatert og korrekt. Det synes også å være en risiko for at kortet kan forfalskes og misbrukes. Når det gjelder varslingssystemer, vil AEMH presisere at informasjons- utveksling mellom medlemsstatenes autorisasjonsmyndigheter må ivareta personvernhensyn; herunder hva som skal registreres, hvordan det registreres og hvem som skal gis tilgang. Et kritisk spørsmål er når det skal varsles. Det er forskjellige systemer fra land til land. Mange leger blir utsatt for en gransking i løpet av yrkeskarri- eren uten at det for konsekvenser for den videre praktisering av yrket. Infor- masjon om dette bør ikke utleveres før endelig avgjørelse er truffet i saken. AEMHhar i sin høringsuttalelse videre påpekt utfordringene som ligger i at helse- personell må ha tilstrekkelige språkkunn- skaper. Det kan i henhold til direktivet ikke stilles språkkrav somsådanne ved utferdigelse av lisens/autorisasjon/spesia- listgodkjennelse for leger. Det blir således opp til den enkelte arbeidsgiver å vurdere omde somskal ansettes har tilstrekkelige språkkunnskaper. Etter AEMHsmening bør direktivet sikre at medlemsstatene kan avgjøre nivået på språkkunnskaper somer nødvendige av hensyn til pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet i helsesektoren. Forslag fra EU-kommisjonen 19. desember 2011 presenterte EU- kommisjonen et lovgivningsforslag vedrørende modernisering av yrkes- kvalifikasjonsdirektivet. Forslaget innebærer blant annet at grunnutdanningen i medisin skal baseres på 5.500 timer i løpet av minimum 5 år. Varslingssystem vedrørende helse- personells virksomhet, vil etter fors­ laget innebære en forpliktelse for kom- petent myndighet i hver medlemsstat til å informere tilsvarende myndighet i øvrige medlemsstater om helsepersonell som har fått forbud, også midlertidig forbud, til å utøve sin virksomhet. Europeisk profesjonskort for yrkes­ kvalifikasjoner foreslås somet elektronisk sertifikat somkan utveksles mellomkom- petentemyndigheter, ikke et fysisk kort. Forslaget presiserer at å sjekke språk- kunnskapermå skje etter at denmedlems- stat hvor man søker arbeid har godkjent kvalifikasjonene. Det er imidlertid tatt inn i forslaget at for yrkesgrupper hvor det må fokuseres på pasientsikkerhet, kan kom- petentemyndigheter utføre språkeksami- nasjoner hvis det er på oppfordring fra det nasjonale helsevesenet, eller fra nasjo- nale pasientorganisasjoner, spesielt når det gjelder selvstendige næringsdrivende. Det blir spennende å se resultatet av alle prosessene når direktivet er vedtatt. • EU-direktiv 2005/36-Yrkeskvalifikasjonsdirektivet Hva er yrkeskvalifikasjonsdirektivet? Av Signe Gerd Blindheim, fagsjef jus og arbeidsliv / sekretariatsleder i Overlegeforeningen ››