Overlegen nr. 1 - 2012

OVERLEGEN 1-2011 28 N orsk overlegeforening (Of ) ble stiftet i 1961 og feiret 50 års jubileum i 2011. Of har siden stiftelsen hatt ledelse og organisering av syke- hus som et hovedarbeidsområde for foreningen. Både Legeforeningen og Of har for perioden 2011 - 2013 styrket medi- sinsk ledelse som et av sine satsings- områder. Dette som uttrykk for at temaet fortsatt er like aktuelt. Of har i sine vedtekter blant annet nedfelt som formål å arbeide for gode vilkår for medisinsk ledelse i institu- sjonshelsetjenesten. Of har utarbeidet et policynotat om ledelse og organisasjon, sist revidert i 2010. Of har i sitt Prinsipp- og ar- beidsprogram for perioden 2011 - 2013 ledelse med som et viktig element på flere punkter. Of definerer legers ledelse av en medisinsk enhet som medisinsk led­ else. Medisinsk ledelse har implika- sjoner på de fleste forhold i spesialist- helsetjenesten, men det aller viktigste er dog i forhold til pasientbehandling og pasientsikkerhet. Nyere forskning viser en klar og sterk sammenheng mellom utøvelsen av sykehusledelse, kvalitet på pasient- behandling og produktivitet ved syke- hus. Det vises til en studie basert på undersøkelser fra ca 1200 sykehus i USA, Storbritannia, Canada, Sverige, Tyskland, Frankrike og Italia (1). Samme studie viser blant annet også at forbedret lederskap ved sykehus er assosiert med vesentlig lavere døde- lighet og bedre økonomiske resultater. Forståelse for kjernevirksomheten og faglige utfordringer er viktige elemen- ter i disse resultater; noe som også bør påkalle oppmerksomhet hos sentrale myndigheter. Samtidig er ledelse mer enn faglig- het, det dreier seg om strategisk, administrativ, personal og komunika- tiv ledelse. Gode kommunikative evner er helt sentralt for å lykkes med alle disse elementer som leder i dag. God ledelse er også nødvendig for å oppnå et godt arbeidsmiljø, noe Lege- foreningen har satt et spesielt fokus på i de senere år. Store omstillinger uten omstillingsmidler, utvikling av mange tidkrevende rapporterings­ systemer, opplevd byråkratisering, manglende støttefunksjoner, dysfunk- sjonelle IKT-systemer og ikke minst opplevd diskrepans mellom oppgaver og ressurser, gjør at mange leger opp- lever en negativ utvikling av arbeids- situasjonen. Nestor i norsk psykiatri og legeutdanning, Per Vaglum, advarer mot legekynisme (2). Forventningene er store til ledere på alle nivåer. De rent økonomiske er fokusert i rikt monn i de senere år, men ellers er forventningene kanskje litt lite konkrete? Helse- og omsorgs- departementet har signalisert i forbind- else med helse- og omsorgsplan at det tas sikte på å utvikle en egen leder- plattform for ledere i helseforetakene, hvor det skal konkretiseres verdier, prinsipper, retningslinjer og krav til lederadferd i sykehusene/helsefore­ takene - kanskje er det veien å gå? Sykehus er komplekse, høytekno­ logiske kunnskapsbedrifter og må ledes på en annen måte enn produk- sjonsbedrifter. Kompetanse er syke- husenes kapital og må forvaltes slik at kapitalen videreutvikles og foredles. "Halveringstiden" for medisinsk kunnskap begynner nå å nærme seg fire år og vitner om en rask utvikling og er i seg selv en betydelig ledelses- messig utfordring. Of arbeider aktivt for både å rekrut- tere og beholde leger inn i lederstill­ inger ved å sikre lønns- og arbeids­ forhold som honorerer kompetanse, ansvar og myndighet. Forholdene må legges til rette og gjøres attraktive for leger av begge kjønn. Leger med i- nteresse for ledelse bør tilbys trainee- ordninger. Kartlegging av faktorer som virker rekrutterende og stabili­ serende må fortsette, står det blant annet i Ofs policynotat av 2010. MEDISINSK LEDELSE – operasjonalisering av Prinsipp- Of-styret fortsetter informasjonen om fokusområdene. Denne gangen noen ord om fokusområde 3 – medisinsk ledelse. Av Erna-Gunn Moen og Randulf H. Søberg ››