Overlegen nr. 1 - 2012

OVERLEGEN 1-2011 36 FaMe tilstrekkelig å stille en diagnose, men en rekke spesialundersøkelser skal inngå i rutinesvaret. Utviklingen er spesielt tydelig på kreftfeltet, der ny målrettet behandling gjør det nødven- dig at patologene kartlegger biologiske markører som igjen styrer bruk av terapi (for eksempel HER2 ved bryst- kreft). Behovet for patologer er økende med flere prøver og større krav til hver enkelt prøve. Et annet utviklingstrekk er at mer tid går med til kliniske møter. Dette er positivt og viktig, men krever mye tid. Undervisning av leger i spesia- lisering, medisinstudenter og annet helsepersonell er også tidkrevende i vårt fag. I patologi står mester-svenn prinsippet sterkt, og mye av spesialist- utdanningen foregår ved overlegens dobbeltmikroskop. Utfordringer fremover Faget står overfor kvalitative og kvanti- tative utfordringer. Mye av dette synlig- gjøres på kreftfeltet, der patologi spil- ler en nøkkelrolle. Regjeringens 20 dagers regel får tydelige konsekvenser for patologiavdelingene hvor en stor del av aktiviteten er nettopp kreftdiag- nostikk. Det er viktig med rask diag- nose, men aller viktigst med riktig diagnose. En utfordring er å synlig- gjøre den tid som faktisk er nødvendig for en optimal diagnostikk, overfor administrativt og politisk nivå. En del av driften kan rasjonaliseres, men langt fra alt kan automatiseres. Selv om det foregår en rivende teknologisk utvik- ling som også berører patologifaget, er det likevel mikroskopisk diagnostikk utført av patolog som er basis for en diagnose. Utvikling innen molekylær medisin har stor betydning for vårt fag. Mole- kylær patologi er i ferd med å bli et veldefinert spesialfelt. Biologiske markører blir mer og mer etterspurt og representerer nå viktig informasjon både for diagnostisk bruk og for å styre målrettet behandling særlig av kreft. Det er vår intensjon å delta i denne fasinerende utviklingen best mulig. Forskning, som nå også drives av helseforetakene, er et vesentlig ele- ment for faglig utvikling av diagnostisk patologi. Faget har lange tradisjoner for både eksperimentell basal fors- kning og mer klinisk rettet translasjo- nell forskning. Våre biobanker er en unik ressurs i denne forbindelse. Godt samarbeid med institusjoner som Kreftregisteret er viktig, og kjernedata fra patologi inngår nå i en rekke andre registre som benyttes til forskning, som for eksempel Det norske nyrebiopsi- registeret. Patologforeningen søker å bidra til at avdelingene har forskning på agendaen og innser betydningen av dette for diagnostisk praksis. Samar- beid med både kliniske og basale miljøer er viktig og praktiseres godt av mange avdelinger. Som et stimuler­ ingstiltak har DNP opprettet eget stipend for forskning og fagutvikling som særlig anvendes til utenlandsopp- hold. Vår oppfatning er at internasjo- nalisering er vesentlig i medisinsk kultur. På årsmøtet deler vi ut priser for beste forsknings-presentasjon og beste poster. Det er ikke alltid lett å spå om frem- tiden. Vi ser likevel for oss at patolog­ ens arbeidsdag fortsatt vil være fylt av spennende diagnostiske utfordringer ved mikroskopet og gode faglige disku- sjoner med kolleger. Til tross for tek- nologisk utvikling er god patologi­ diagnostikk fortsatt en kunst. •