Overlegen nr. 1 - 2012

OVERLEGEN 1-2011 5 • Hvem og hva avgjør om helsepersonellet kommer inn under § 4 eller § 5? • Hvem bestemmer kvalifikasjonskravene til dem som overtar nye oppgaver? • Hvilke avklaringer kan ledere ved sykehusene ta? • Hva tilligger myndighetene og utdanningsinstitusjonene? Inntil kvalifikasjonskravene er klargjorte og oppgavefor­ deling pilotert med følgeforskning må trolig delegasjon være hovedregel for ansvarsforholdene. 2. Medisinsk ledelse av helsetjenesten på aktuelle nivåer Målet for medisinsk ledelse er å sikre faglig forsvarlighet i pasientbehandlingen. Medisinsk ledelse innebærer blant annet riktige prioriteringer og hensiktsmessig fleksibiltet i forhold til den enkelte pasients undersøkelse og behandling. Det må skapes trygghet for at helsetjenestene er forsvarlige og av høy kvalitet hos pasienter og helsepersonell, både de som overlater oppgaver til andre og de som får nye oppgaver. Tjenestene må organiseres slik at ansvaret for det helhetlige pasientforløp er tydelig. 3. Gode prosesser frem til avgjørelse av nye prosedyrer Respekt som verdi må være grunnmuren: Respekt for pasi- entens behov, respekt for hverandres kunnskap og ferdig­ heter, og respekt for den medisinske kompleksitet. «Glidning» kan gi inntrykk av noe som skjer gradvis, nærmest uønsket og uten klar forankring. Slik kan det ikke være. Prosessene må være systematiske og åpne, motivene tydelige og pasientenes beste må stå i sentrum. Involver­ ingen må være reell og valgene bevisste. Kanskje «oppgave- fordeling» er et bedre ord. Da høres det mer ut som om man tenker rett person på rett sted til rett tid. 4. Rett begrunnelse for å flytte en oppgave til annen yrkesgruppe Bedre kvalitet, mer hensiktsmessig ressursutnyttelse og frigjøring av tid til andre spesialiserte oppgaver er gode begrunnelser. Å skulle spare penger ved å bruke billigere arbeidskraft eller løse kapasitetsproblemer eller dårlig rekruttering er dårligere begrunnelser. 5. Gode utdanningsløp må sikres Spesialiseringen for leger vil i økende grad kreve gjennom- føring av konkrete prosedyrer. Tilstrekkelig volum for dette må sikres, og fragmentering av utdanningsforløp må unngås. Overleger må også sikres opprettholdelse og videreutvikling av sin kompetanse. Grunnutdanninger og tilleggsutdannin- ger må oppdateres/utvikles for aktuelle andre yrkesgrupper. Har legene noe å frykte? Ja, hvis styring og forskrift overtar for gode prosesser. Får vi dialog om oppgavene, og alle parter bidrar konstruktivt, finner vi fornuftige løsninger som kan gi bedre muligheter også for forskning og veiledning. Legene har en nøkkelrolle. Vi vil gå foran, og vi ønsker å kunne stå bak avgjørelsene. • Referanser: 1. Jus for leger (Befring, Grytten, Ohnstad) (Høyskoleforlaget 2002) 2. Helsepersonelloven med kommentarer (Befring, Ohnstad)(Fagboklaget 2010) JOBBGLIDNING - trussel eller mulighet?