Overlegen nr. 1 - 2013

1 Februar 2013 Tema: Tillitsvalgtrollen

Utgiver: Norsk overlegeforening Postboks 1152 Sentrum, 0107 Oslo Telefon 23 10 90 00 / Fax 23 10 91 50 www.legeforeningen.no / overlegeforeningen Redaktør: Arild Egge E-post: arild.egge@ous-hf.no Redaksjonskomité: Jon Helle, Arne Laudal Refsum og Edith Stenberg. Annonser: Media-Aa Marketing Postboks 240, 1401 Ski T: 64 87 67 90/ 900 43 282 arne@aamedia.no Foto: Legeforeningen, Jon Helle, Edith Stenberg, privat, Scanpix, Shutterstock Forsiden: Jon Helle Opplag: 9.000 eks. Grafisk produksjon: Merkur-Trykk AS Postboks 25, Kalbakken, 0901 Oslo Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory Bladet foreligger i nettutgave på foreningens nettside der alle lenker er direkte tilgjengelige Frist for innlegg til neste utgave 10.04. 2013 24 14 34 22 Forsidebilde: Havørn med kråke. Fotografert Flatanger, Nord-Trøndelag. Copyright - Gjengivelse av innhold er kun tillatt med skriftlig tillatelse fra forfatter(e) og redaksjon Kjære kollegaer Støres 10 tiltak er ikke nok Overlegeforeningens tillitsvalgtkorps Foretaksmodellen må evalueres «Tillitsvalgtrollen» Tillitsvalgtrollen Vi er en gjeng individualister Erfaringer fra tillitsvalgtrollen i OUS, – et intervju med FTV Frikjøpsordning for Tillitsvalgte, noe å spare på? To år som konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Nord Fra tillitsvalgt til leder; plaster på såret, eller byllen? En tillitsvalgt har plikter, men hva med medlemmene? Fokusområdene 2011-2013: Har vi fått til noe? Lokale forhandlinger - hva vil Spekter og sykehusene? Enigheter med Spekter Ferie Konkrete spørsmål om ferie: Hjelpeturnus, er det farlig? «Oppgaveglidning» Referat fra Tariffkurset 6. -8. februar 2013 Kollisjon mellom medisin og media FaMe: En renessanse for«Den medisinske kunsten» FaMe: Hud- og veneriske sjukdomar: Gammal spesialitet med nye utfordringar Program vårkurs og årsmøte 2013 3 4 6 10 12 14 16 18 19 22 24 26 28 30 31 34 39 40 42 43 44 46 48 50

OVERLEGEN 1-2013 3 Kjære kolleger Det er vel på høy tid vi vier «Tillitsvalgtrollen» behørig oppmerksomhet. Det blir overflødig å peke på hvor sentral denne er i skjæringspunktet mellom vårt arbeidsliv og vår organisasjon som jobber for både faget og våre egne arbeidslivsinteresser. Gjennom spørrespalten forsøker «Overlegen» å være et tillitsvalgtsorgan hele tiden. Overlegeforeningen er til for sine medlemmer, fagets vilkår og med det, pasientene. Midt i dette står bindeleddet – den tillitsvalgte. Kolleger rundt om i helseforetakene lar seg velge og tar med det på seg mye ekstra arbeid, som for de flestes vedkommende ikke kompenseres time for time, akkurat. Det er man jo for så vidt godt vant med fra før, så det er ikke så oppsiktsvekkende. Arbeidsmengden varierer også, oftest mest intenst rundt avtale- og lønnsforhandlinger, - en annen grunn til at man yter «en skjerv for fellesskapet» i en periode uten å kreve noe tilbake. Det hjelper også at våre medlemmer besitter en svært høy arbeidsmoral og har stor arbeidskapasitet – man er vant til å «ta i et tak». Det er grunn til å berømme denne innsatsen fra medlemmene, og med et temanummer minne om at tillitsvalgt arbeid er langt mer enn lønnsforhandlinger. Det foregår et arbeid også på det jevne gjennom året som kan ha større betydning for spesialist og helseforetak, enn noen lønnsforhandling. Tillitsvalgte må derfor «fly på møter også utenom sesongen». Tillitsvalgtarbeid møter jevnt over stor velvilje i kollegiet, men det skjer vel at det også kan møte motbør i en travel hverdag med dårlig bemanning. Det hender vel også at det kan være vanskelig å besette en tillitsvalgtposisjon. Man kan gjøre en god eller mindre bra jobb som tillitsvalgt, men uten tillitsvalgt – da er man virkelig på bar bakke. Hvem skal målbære kravet om bedre bemanning og arbeide for det mot arbeidsgiver? Tillitsvalgt kan ikke rekvirere eller ansette, men et møysommelig arbeid over tid kan bedre arbeidsforholdene for alle. Om man er utilfreds med egne betingelser kan man møte arbeidsiver med støtte i en kurset og forberedt tillitsvalgt. Ved konflikter på arbeidsplassen kan tillitsvalgt ofte spille en helt sentral rolle i å løse slike. Tilsynssaker blir stadig en vanligere foreteelse og tillitsvalgte er igjen et sted å begynne for å møte slike og er i hvert fall en naturlig kanal til profesjonell støtte i Legeforeningen. Og så skal Tillitsvalgte selvsagt slåss for best mulige lønns- og arbeidsbetingelser når det er sesong for det! Din tillitsvalgt er «pytt i panne» i avdelingen, - gled deg når han drar på kurs for å bli bedre tillitsvalgt! Gled deg når du må steppe inn for ham, fordi han «skal på et viktig møte» – sannsynligvis er det i felles interesse. Hegn om tillitsvalgtsrollen – de fleste gjør den jobben «uten frikjøp»! Fri til kurs er ingen grunn i seg selv til å ta denne rollen, om noen skulle skumle med slike mistanker mot de som tar på seg slikt verv. Tro meg, mange vil finne disse temaene ganske tørre og kjedelige – men, de er nyttige og interessen våkner med oppgaver og erfaring. Legeforeningen og Of arrangerer gode kurs som gir helt nødvendig plattform for å kunne gjøre en jobb på ulike felt. «Know your enemy» er en motivasjon for skolering, de fleste av oss bare tror vi kjenner egen organisasjon, vedtekter, avtaler rettigheter og plikter! Slike kurs og erfaringene man får kan lede mang en tillitsvalgt over på «den andre siden av bordet», til ulike lederfunksjoner. Foreningen har sett dette og har allerede laget en kurspakke – se inne i bladet. Jeg skriver en litt kortere hilsen denne gang ettersom jeg rett før jul «smakte på egen medisin» og ble operert i skulderen (idrettsskade, selvsagt). Det kan oppsummeres som en nyttig erfaring på mange vis og det gjenstår ennå et «prosjekt rehabilitering». Det er veldig hyggelig å kunne skryte av den svært gode og profesjonelle behandling jeg fikk ved Lovisenberg sykehus! Mediebildet er tøft om dagen og vi er kanskje i for stor grad bare glade for at det ikke rammer oss når et annet helseforetak er på forsidene; vi burde i større grad snakke hverandre opp! Min ros er ikke overfladisk av den grunn og jeg tror selvsagt at det finnes flere gode tilbud der ute – men, du verden; undersøkelse, operasjon. pleie og logistikk! Som sykmeldt tenker jeg på hvilke justeringer vi kan gjøre i egen virksomhet for å skape et like godt helhetsinntrykk hos våre pasienter! Vel, nå ble det ikke så kort allikevel …

OVERLEGEN 1-2013 4 Helseministeren viser i «Sykehustalen 2013» at han har lyttet til mange ledd i sykehusorganisasjonen, fra RHF-­ lederne til ansatte. Og har tatt gode poeng. Dette skal han ha ære for. De 10 tiltakspunktene fenget nok mange, særlig blant lederne i salen, og mange av poengene er også i tråd med våre ønsker. Intensjonene er gode, men substansielt er det ikke nok. En tale er ord. Det ble mange ord, om Støres politiske mål og forventninger til spesialisthelsetjenesten, og om tiltak han vil sette i gang. Et smart valgkamp- utspill, men uten at det skal koste vesentlig. Vi vet alt om forskjellen på politiske løfter og bevilgninger. Problemet blir å sette læren ut i livet. Først om noen av de gode ideene: • Legefordelingsordningen oppheves fra juni i år. • Unødig rapportering skal fjernes og han starter «prosjekt overrapportering». • Han vil ha raskere diagnostisering ved alvorlig sykdom, og vil ha piloter for å utprøve diagnosesenter i HSØ og HN. Pilot er bra. Han bevilger 20 mill til ny kreftstrategi som kommer 2013. • Han vil ha bedre prioriteringer i sykehus og har åpnet et nytt nasjonalt system for innføring av nye metoder for å godkjenne hvilke behandlings- metoder og legemidler som skal tas i bruk. Dette skal bidra til «klok ressursbruk og tryggere tjenester». • Han vil ha økt satsing på forskning og starter et dialogforum for forskning, utvikling og innovasjon mellom sentrale aktører (helse- og omsorgssektoren, akademia og næringslivet). • Sterkere samordning på tvers av regionen, bl.a. for bedre å utnytte erfaringer med sykehusplanlegging, felles innkjøp og mer effektivt samarbeid om IKT. • Han vil ha bedre ledelse ved sykehusene, ikke minst strenger krav til involvering av ansatte og deres organisasjoner. Som han sa det: «Omstilling som ikke er gjennomgått, diskutert og forankret hos de ansatte, er motbakke». Vi er klare, hvis vi involveres reelt og tidlig. Mer avventende er vi til hva som ligger i utspillene om økt åpningstid i sykehus og bedre oppgavefordeling mellom dem som jobber i sykehus. Ikke så at vi er avvisende. Men her som ellers avhenger det av gode prosesser. Her får vi se hva læren er verdt. Men: Han kom ikke med noen signaler om nytt system for finansiering av nye sykehusbygg. Vi har mange eksempler på veldig dårlige bygg, tidsmessig utdatert og/eller elendig vedlikeholdt. Det skyldes ikke manglende vilje i HF, bare manglende evne. I Norge har vi ikke rom for de utbygginger som er nødvendig de aller nærmeste årene. Mange store prosjekt må stå i kø mens pasienter og ansatte opplever lite verdige forhold. Vi trenger en ny måte å finansiere nybygg på. Så byggene kan reises når det er mest hensiktsmessig, også økonomisk. Uten at gevinst må tas ut på forhånd, og uten at økede renter krever oppsigelser på sykehus. For øvrig: Godt nytt sykehus-år! For 2013 blir et sykehusår. ER IKKE NOK Av Overlegeforeningens leder Jon Helle Foto: Thomas Barstad Eckhoff ›› STØRES TI TILTAK Støres 10 tiltak er ikke nok

OVERLEGEN 1-2013 5 www.dips.no Med DIPS Panorama får du oversikt over medikasjon,observasjoner og væskeregnskap i ett bilde! Full oversikt med DIPS! DIPS Panorama erstatter dagens papirkurve på sengepost. Det enkelte sykehus kan selv definere hvilke variabler som kan registreres i DIPS Panorama. Sømløs integrasjon med DIPS Medikasjon gjør at utdeling, seponering og nulling av valgt medikasjon kan gjøres i bare én operasjon fra kurvebildet for dem som har valgt å ta i bruk vår moderne medikasjonsløsning. DIPS Medikasjon gjør at pasientens medikasjon kan håndteres fullstendig elektronisk.

OVERLEGEN 1-2013 6 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 21. Hvordan vil du gradere kontakten med arbeidsgiver? Alternativer Prosent Verdi 1 Utmerket 14,5 % 23 2 God 64,2 % 102 3 Dårlig 15,7 % 25 4 Elendig 5,7 % 9 Total 159 29.01.2013 14:55 www.questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 24 21. Hvordan vil du gradere kontakten med arbeidsgiver? 1 Utmerket 2 God 3 Dårlig 4 Elendig N Denne undersøkelsen 159 Tillitsvalgte opplever at medlemmene støtter dem: Godt forhold til arbeidsgiver: Nær 80% av de tillitsvalgte opplever kontakten med arbeidsgiver som utmerket eller god, mens kun 20 % opplever kontakten som dårlig eller elendig. Dette svarbildet stemmer nok med inntrykket man har i Overlegeforeningens hverdag, men kanskje ikke helt med det bildet vi er med å skape i media. Positivt eller negativt å være tillitsvalgt? Til tross for at kontakten med arbeidsgiver oppfattes som god eller utmerket, er det bare vel 40% som oppfatter tillitsvalgtrollen som positivt merriterende. 12% oppfatter tillitsvalgtrollen som negativt merriterende, og av disse igjen er det nær 70% som frykter dårligere negativ innstilling fra leder og direkte negative sanksjoner. Det er tillitsvalgtkorpset som er selve ryggraden i en fagforenings arbeid og styrke. Overlegeforeningen har etter foretaksreformen i 2002 satset mye på å ha et velutdannet og velfungerende tillitsvalgtkorps. Det at leger jobber mye mer enn en normalarbeidsuke, og vi aksepterer at arbeidsgiver gjennomsnittsberegner arbeidstiden vår, gjør at vi har en veldig kompleks avtale mellom Legeforeningen og arbeidsgiver. Dette krever gode tillitsvalgte, noe vi også har. Hvem er egentlig våre tillitsvalgte? Ved hjelp av en questbackundersøkelse har vi kartlagt dem. 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 25. Oppleves det som positivt eller negativt av dine nærmeste kolleger at du er tillitsvalgt? Alternativer Prosent Verdi 1 Mest positivt 98,7 % 153 2 Mest negativt 1,3 % 2 Total 155 30 Av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen ›› Overlegeforeningens tillitsvalgtkorps 29.01.2013 14:55 www.questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 28 25. Oppleves det som positivt eller negativt av dine nærmeste kolleger at du er tillitsvalgt? 1 Mest positivt 2 Mest negativt N Denne undersøkelsen 155 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 22. Oppfatter du det positivt meritterende eller negativt meritterende å være tillitsvalgt? Alternativer Prosent Verdi 1 Positivt meritterende 41,5 % 66 2 Negativt meritterende 11,9 % 19 3 Verken positivt eller negativt 46,5 % 74 Total 159 22. Oppfatter du det positivt meritterende eller negativt meritterende å være tillitsvalgt? 1 Positivt meritterende 2 Negativt meritterende 3 Verken positivt eller negativt Oppleves det som positivt eller negativt av dine nærmeste kolleger at du er tillitsvalgt? Hvordan vil du gradere kontakten ed arbeidsgiver? Oppfatter du det positivt meritterende eller negativt meritter nde å v re tillitsvalgt?

OVERLEGEN 1-2013 7 36% av våre tillitsvalgte er kvinner, 64% menn. I undersøkelsen vi gjorde i forbindelse med 50 års jubileet var 38% av medlemmene kvinner, 62% menn. Medlemmene var i snitt 51,3 år gamle i 2010, mens våre tillitsvalgte fordeler seg på aldersskalaen slik: Spesialitet: Er det noen spesialiteter som dominerer tillitsvalgtkorpset? I Of-styret er det 2 psykiatere, 2 gynekologer, 2 kirurger, 1 anestesilege og 1 fra klinisk kjemi. De tillitsvalgte fordeler seg forunderlig likt med medlemsmassen når det gjelder spesialitetstilhørighet: Medlemmer Tillitsvalgte Psykiatri + Barne- og ungdomspsyk| 15,4 19,0 Indremedisin inkl subspesialiteter 14,9 11,9 Ortopedi/kirurgi inkl subspesialiteter 13,5 10,2 Anestesiologi 9,3 9,8 Radiologi 7,3 7,2 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 23. Hvis positivt, på hvilken måte? (kryss av på flere hvis aktuelt) Alternativer Prosent Verdi 1 Positivt velvilje fra leder 50,8 % 33 2 Lettere avansement 1,5 % 1 3 Høyere lønn 4,6 % 3 4 Organisasjonskompetanse 80,0 % 52 5 Annet 9,2 % 6 Total 65 Bidra til å sikre best mulig arbeidsforhold for kollegiet, tror ikke det er gunstig verken for lønn eller velvilje fra leder. Gir nok noe organisasjonskompetanse men det er ikke min motivasjon. positiv tilbakemelding fra medlemmer Bidra til gode arbeidsforhold og betingelser Oversikt over arbeidsplass- hvilke utfordringer som sykehuset og helseforetaket har. Innsyn og overordnet forståelse av prosesser/ beslutninger sett vilje til å bidra litt ekstra 28 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 24. Hvis negativt, på hvilken måte? (kryss av på flere hvis aktuelt) Alternativer Prosent Verdi 1 Negativ innstilling fra leder 78,9 % 15 2 Dårligere avansement 47,4 % 9 3 Lavere lønnsøkning enn sammenlignbare overleger 26,3 % 5 4 Direkte negative sanksjoner 68,4 % 13 5 Annet 36,8 % 7 Total 19 Mindre tid til den ordinære arbeidsmengden som i seg selv er for stor. Liten forståels for tillitsvalgtsrollen. Ikke negativt fra nærmeste leder, men fra høyere i systemet. TV-arbeidet diskvalifiserte meg bl.a. fra å bli avdsjef Ønsker ikke at evt neste arb.giver skal vite at jeg har vært tillitsvalgt. Blir ikke hørt eller orientert om noe som foregår på sykehuset. Sanksjoner: nekt å få relevante opplysninger mangel på evne mellom sak og persjon hos ledere, skyte budbringeren 29 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte Overlegeforeningen - tillitsvalgte Publisert fra 18.12.2012 til 15.01.2013 159 respondenter (159 unike) 1. Din alder: Alternativer Prosent Verdi 1 under 40 år 9,5 % 15 2 40-44 år 20,9 % 33 3 45-49 år 20,3 % 32 4 50-54 år 24,1 % 38 5 55-59 år 12,0 % 19 6 60-64 år 11,4 % 18 7 65-70 år 1,9 % 3 Total 158 1 29.01.2013 14:55 www.questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 26 23. Hvis positivt, på hvilken måte? (kryss av på flere hvis aktuelt) 1 Positivt velvilje fra leder 2 Lettere avansement 3 Høyere lønn 4 Organisasjonskompe tanse 5 Annet N Denne undersøkelsen 65 29.01.2013 14:55 www.questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 27 24. Hvis negativt, på hvilken måte? (kryss av på flere hvis aktuelt) 1 Negativ innstilling fra leder 2 Dårligere avansement 3 Lavere lønnsøkning enn sammenlignbare overleger 4 Direkte negative sanksjoner 5 Annet N Denne undersøkelsen 19 29.01.2013 14:55 www.questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 2 1. Din alder: 1 under 40 år 2 40-44 år 3 45-49 år 4 50-54 år 5 55-59 år 6 60-64 år 7 65-70 år N Denne undersøkelsen 158 Hvis positivt, på hvilken måte? (kryss av på flere hvis aktuelt) Hvis negativt, på hvilken måte? (kryss av på flere hvis aktuelt) Din alder: •

Hvilken stilling er våre tillitsvalgte ansatt i: Erfaring: Hvor lenge har våre tillitsvalgte vært tillitsvalgte? Selv om 62% av våre tillitsvalgte har mindre enn 4 års erfaring, nyter vi godt av at 50% har vært tillitsvalgt for Ylf tidligere: 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 3. Hvilken type stilling er du ansatt i? Alternativer Prosent Verdi 1 Seksjonsoverlege 13,2 % 21 2 Overlege 81,8 % 130 3 Kst. overlege 1,9 % 3 4 Annet 3,1 % 5 Total 159 ass. avdelingsoverlege ansatt i privatsektor Smittevernlege Avdelingssjef Spesiallege ( tidl. spesialist i almenn medisin) 3 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 6. Hvor lenge har du vært tillitsvalgt for overlegene? Alternativer Prosent Verdi 1 0-2 år 35,7 % 55 2 2-4 år 26,6 % 41 3 4-6 år 19,5 % 30 4 Mer enn 6 år 18,2 % 28 Total 154 6 Tariffområde: Medlemsmasse og tidsbruk: Overlegeforeningen - tillitsvalgte 4 3. Hvilken type stilling er du ansatt i? 1 Seksjonsoverlege 2 Overlege 3 Kst. overlege 4 Annet N 159 Overlegeforeningen - tillitsvalgte 7 har du vært tillitsvalgt for overlegene? 1 0-2 år 2 2-4 år 3 4-6 år 4 Mer enn 6 år N 154 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 8. Hvor lenge har du vært tillitsvalgt for Ylf? Alternativer Prosent Verdi 1 0-2 år 35,4 % 28 2 2-4 år 45,6 % 36 3 4-6 år 16,5 % 13 4 Mer enn 6 år 2,5 % 2 Total 79 8 29.01.2013 14:55 www.questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 9 8. Hvor lenge har du vært tillitsvalgt for Ylf? 1 0-2 år 2 2-4 år 3 4-6 år 4 Mer enn 6 år N Denne undersøkelsen 79 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 9. I hvilkket område er du tillitsvalgt? Alternativer Prosent Verdi 1 Spekter-sykehus 80,4 % 127 2 Virke-syk hus (HSH) 13,3 % 21 3 Universitet 1,9 % 3 4 Annen statlig virksomhet 0,6 % 1 5 Annet 3,8 % 6 Total 158 Sentralsykehus vet ikke, "vanlig" sykehus privat Diakonhjemmet HF kommune Dette er Uklart Overlegeforeningen - tillitsvalgte 10 vilket område er du tillitsvalgt? 1 Spekter-sykehus 2 Virke-sykehus (HSH) 3 Universitet 4 Annen statlig virksomhet 5 Annet N 158 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 11. Hvor mange timer i uken bruker du anslagsvis på tillitsvalgtarbeid? Alternativer Prosent Verdi 1 0-2 timer 62,0 % 98 2 2-4 timer 20,3 % 32 3 4-8 timer 8,2 % 13 4 Mer enn 8 timer 9,5 % 15 Total 158 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 10. Hvor mange er du tillitsvalgt t for? Alternativer Prosent Verdi 1 Under 10 26,4 % 42 2 11-20 34,6 % 55 3 21-50 15,1 % 24 4 51-100 6,9 % 11 5 101-200 5,0 % 8 6 201-400 6,3 % 10 7 Mer enn 400 5,7 % 9 Total 159 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 12. Hvor mye av fritiden din bruker du på tillitsvalgtarbeid? Alternativer Prosent Verdi 1 Bruker ikke fritiden til tv.arbeid 42,6 % 66 2 1/2-2 timer pr. uke 36,8 % 57 3 2-4 timer pr. uke 16,1 % 25 4 Mer enn 4 timer pr. uke 4,5 % 7 Total 155 29.01.2013 14:55 www.questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 11 10. Hvor mange er du tillitsvalgt for? 1 Under 10 2 11-20 3 21-50 4 51-100 5 101-200 6 201-400 7 Mer enn 400 N Denne undersøkelsen 159 ge time i uke bruker du anslagsvis på tillitsvalgtarbeid? 1 0-2 timer 2 2-4 timer 3 4-8 timer 4 Mer enn 8 timer 12. Hvor mye av fritiden din bruker du på tillitsvalgtarbeid? 1 Bruker ikke fritiden til tv.arbeid 2 1/2-2 timer pr. uke 3 2-4 timer pr. uke 4 Mer enn 4 timer pr. uke OVERLEGEN 1-2013 8 Hvilken type stilling er du ansatt i? Hvor lenge har du vært tillitsvalgt for overl ene? I hvilket område er du tillitsvalgt? Hvor mange timer i uken bruker du anslagsvis på tillitsvalgtarbeid? Hvor mye av fritiden din bruker du på tillitsvalgtarbeid? Hvor mange er du tillitsvalgt for? Hvor lenge har du vært tillitsvalgt for lf?

OVERLEGEN 1-2013 9 Kompensasjon: Tillitsvalgtvervene er vanligvis ulønnet. Men for dem som er klinikk og foretaksvalgte er tidsbruken høy, både i og utenfor arbeidstiden. Samtidig har nok arbeidsgiver blitt flinkere til å involvere tillitsvalgte i mange prosesser, noe som forankrer endringer, men det tar nye tid. Tillitsvalgtopplæring: 44% har gjennomført den grunnleggende opplæringen (Trinn I) i lokalforeningen, og 33% har gjennomført Ylfs Trinn II kurs. 52% har gjennomført Legeforeningens tillitsvalgtopplæring A,B,C eller I,II,III en eller flere ganger. Den nye kursmodulen «Fra tillitsvalgt til leder er faktisk gjennomført av 10% av respondentene. Overlegeforeningens tariffkurs: Det tradisjonsrike «Danskebåtkurset» er nok et av Ofs varemerker. Her skjer tillitsvalgtopplæring både for nykommere og veteraner, samtidig som strategien for det kommende lønnsoppgjøret legges. Mer enn 50% av respon- dentene har aldri deltatt på dette kurset, noe som sikkert vil være en vekker for Of styret. Nær 10 % har deltatt mer enn 6 ganger. • 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 14. Har du en form for frikjøpsordning/ kompensasjonsordning? Alternativer Prosent Verdi 1 Ja 20,9 % 33 2 Nei 79,1 % 125 Total 158 14 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 15. Hvis ja, hva slags ordning? Alternativer Prosent Verdi 1 Økt tjenesteplan 15,2 % 5 2 Avsatt tid innen tjenesteplan 48,5 % 16 3 Lønnstillegg 12,1 % 4 4 Kombinasjon av ovenstående 12,1 % 4 5 Annet 15,2 % 5 Total 33 10% frikjøp som ikke er på tjenesteplanen. 10 % frikjøp, men ingen tid avsatt på min plan og blir overtid avspasering Styret OF 1/2 ekstratime i uken(UTA) 15 .2013 14:55 questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 14 14. Har du en form for frikjøpsordning/ kompensasjonsordning? 1 Ja 2 Nei N ndersøkelsen 158 29.01.2013 14:55 www.questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 15 15. Hvis ja, hva slags ordning? 1 Økt tjenesteplan 2 Avsatt tid innen tjenesteplan 3 Lønnstillegg 4 Kombinasjon av ovenstående 5 Annet N Denne undersøk lsen 33 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 17.5 Hva slags tillitsvalgtsopplæring har du deltatt på, og hvor mange ganger? - Dnlfs kurs fra tillitsvalgt til leder (Modul I-III) hele eller deler Alternativer Prosent Verdi 1 0 ganger 75,0 % 87 2 1 gang 19,8 % 23 3 2 ganger 3,4 % 4 4 3 ganger 1,7 % 2 5 4 ganger 0,0 % 0 6 5 ganger eller mer 0,0 % 0 Total 116 23.01.2013 16:15 QuestBack eksport - Overlegeforeningen - tillitsvalgte 17.3 Hva slags tillitsvalgtsopplæring har du deltatt på, og hvor mange ganger? - Ofs tariffkurs Alternativer Prosent Verdi 1 0 ganger 56,3 % 71 2 1 gang 15,9 % 20 3 2 ganger 7,1 % 9 4 3 ganger 7,9 % 10 5 4 ganger 4,0 % 5 6 5 ganger eller mer 8,7 % 11 Total 126 29.01.2013 14:55 www.questback.com Overlegeforeningen - tillitsvalgte 21 17.5 Dnlfs kurs fra tillitsvalgt til leder (Modul I-III) hele eller deler 1 0 ganger 2 1 gang 3 2 ganger 4 3 ganger 5 4 ganger 6 5 ganger eller mer N Denne undersøkelsen 116 17.3 Ofs tariffkurs 1 0 ganger 2 1 gang 3 2 ganger 4 3 ganger 5 4 ganger 6 5 ganger eller mer Har du en form for frikjøpsordning/ kompensasjonsordning? Hvis ja, va slag ordning? Dnlfs kurs fra tillitsvalgt til leder (Modul I-III) hele eller deler Ofs tariffkurs

OVERLEGEN 1-2013 10 Vår ferske helseminister er satt til å rydde opp i sykehusene 10 år etter innføring av foretaksmodellen. I flere avisinnlegg har ulike aktører stått frem med hyllest av modellen, også to konsulenter i Aftenposten 19 november. Nærmest som et ekko av en samlet lovprisning fremført av ledere på Spekters sykehuskonferanse samme dag. Foretaksreformen har sammen med innsatsstyrt finansiering (1997) bidratt til store endringer i sykehusene. Ikke alle er til det bedre. Alle styrings- og finansieringsmodeller vil ha sine fordeler og ulemper, dette har i liten grad kommet frem. Arbeidet med foretaksreformen ble ledet i et tempo en ikke før hadde sett i offentlig reformarbeid, senere omtalt som «Tønne-tempo». Kombinert med et gjennomgående mantra om at all senere diskusjon var «omkamp», ble kritikerne elegant utmanøvrert. Det tradisjonelle samarbeidet om utvikling av offentlig sektor ble tilsidesatt. Dette gav økt gjennomføringsevne, men mindre rom for kritiske innspill og justeringer av kurs. Den samme teknikken som ble videreført i hovedstadsprosessen, med de følgene dette har hatt for sykehustilbudet i Oslo-­ regionen og pasientoverføringen til Ahus. Ved oppstart av Oslo-prosessen så man en liknende unyansert bejubling av planene som vi nå har vært vitne til ved 10-års jubileet for foretaksmodellen. Vi bør bevege oss bort fra denne kompakte og gjennomregisserte retorikken, og åpne for en diskusjon også om de utilsiktede og uheldige effektene av dagens organisering. Mye kunne vært unngått hvis vi tidlig hadde erkjent modellens svakheter, og satt inn kompenserende tiltak. Allerede året etter innføring av reformen fikk vi et forvarsel om hvordan modellen påvirket sykehusene. Selveste topplederen i Helse Sør fremforhandlet en avtale med en underordnet lege ved Rikshospitalet om kreativ re-koding av prosedyrer får å øke refusjonen. Simpelt juks med fakturaen til staten. Legen skulle jobbe provisjonsbasert. Dette syntes det regionale helseforetakets øverste ledelse var utmerket, og foretakets styre støttet direktøren da skandalen ble kjent. Selv om dette ligger tilbake i tid lever praksis videre. Det avsløres juks og triks med avviksmeldinger, ventelister og koding for å fremstå som flinkest i klassen. Stadig nye kreative påfunn avdekkes, som import av filippinske sykepleiere i samarbeid med ublu aktører. Kvalitetsindikatorer har blitt et mål i seg selv, ofte frikoplet fra den egentlige kvalitet i behandlingen. Mye har kommet frem, men det meste er nok stadig ikke avdekket. Bare i Oslo Universitetssykehus står 230 000 pasienter på ventelister innad i sykehuset. Disse inngår ikke i våre offentlige statistikker. Dette er en enorm buffer som kan bidra til at reell ventetid og ventelister holdes skjult. Liknende forhold gjenfinnes ganske sikkert i andre sykehus. Triksing med ventetider refusjoner og kvalitetsmål er en uting i seg selv, men like ille er signalene dette sender ned i de enhetene hvor dette er utbredt. Ansvarlige og rettskafne ledere mistrives i et slikt system, og rekrutteringen svikter. Mest alvorlig er det imidlertid der en slik tankegang bringes helt ned og ut i pasientbehandlingen. Pasientforløp endres for å bidra til bedre statistikk. Meningsløs behandling igangsettes for å styrke økonomi. Og dette er dessverre ikke enkeltstående hendelser, men tvert i mot utbredt. Den mest påfallende endringen det siste 10-året har vært en kraftig vekst i registrert aktivitet. Dette har sammenheng med flere forhold, endrede behandlingsforløp, endret kodepraksis, og en reell økning av pasientbehandlingen. Spørsmålet er om dette er behandling som gir bedre helse. Svaret er sannsynligvis både og. Det gjennomføres trolig tusenvis av dårlig funderte, eller endog helt unødvendige prosedyrer årlig for å generere «inntekter» til sykehusene. Dette fremstilles som en hensiktsmessig aktivitetsvekst, samt at man endelig har fått orden på økonomien. Når sykehus blir butikk blir pasientbehandling en vare, og salg har en egenverdi som ikke nødvendigvis kommer andre enn selgeren til gode. Behandlingstilbudet avhenger i mange tilfeller av hvilken takst departementet har satt for pasientens sykdom, ikke av ønsket prioritering av de mest trengende. Foretaksmodellen må evalueres 10 år etter at foretaksmodellen ble innført blir den hyllet på Spekterkonferansen, men alt er ikke bare vellykket. Foretaksstyrer som ikke tar ansvar, juks med koder og ventetider og mange pasienter på ventelistene viser at modellen har sine ut- fordringer. Det er høyst usikkert om målene vi evaluerer etter gir bedre helse og mer helse til befolkningen, eller bare mer arbeid for flere byråkrater. Innlegg av Christian Grimsgaard, OUS ››

OVERLEGEN 1-2013 11 Blant de viktigste målsetningene med reformen var reduksjon i antall ventende og i ventetider. På dette området må man si at modellen har sviktet. For det står 80 000 flere i kø i dag enn ved innføring av reformen. Heller ikke ventetiden har beveget seg nedover, men ligger stadig over 10 uker. Ved innføring av reformen proklamerte Tønne at ventetid skulle reduseres i den grad at man ikke lenger kunne regne i uker, men i dager. Målet synes ganske fjernt i dag. Pasienter uten rett er særlig rammet, og gjennomsnitt- lig ventetid for denne gruppen nærmer seg nå 2 år i landets største sykehus. Til tross for økt antall behandlinger er altså ikke ventetiden redusert, og antall ventende har økt. Dette bringer opp et urovekkende spørsmål; hvem behandler vi, og hvem blir stående i de økende køene? De regionale helseforetakene gis en bestiller rolle de i varierende grad har kompetanse til å fylle. Hvis store deler av aktivitetsveksten har skjedd innen behandling som i liten grad gir bedre helse, og de som burde hatt hjelp står i økende køer har modellen spilt komplett falitt. Dette vet vi imidlertid for lite om, og det bør uro andre enn helsearbeiderne. Dagens modell har bidratt til en maktforskyvning fra behandlingsmiljøene og mellomlederne til de regionale helseforetakene som nå bestiller tjenestene. Om dette gir bedre helsetjenester bør vurderes nøye. Aktivitet alene er ikke et godt mål for å evaluere modellen. Økt overlevelse og bedrede behandlingsresultater er del av en internasjonal utviklingstrend som har gått over flere tiår, og egner seg også dårlig som evalueringsgrunnlag. De samfunnsøkonomiske resultatene av modellen vet vi lite om før det er nærmere kartlagt hva slags helsehjelp vi egentlig får ut. De regionale helseforetakene er i seg selv fordyrende mellomledd, og det har utviklet seg en praksis med store utgifter til grupper som ikke bidrar direkte i helsearbeidet. Helse Sør-Øst gruppen har hatt årlige konsulentutgifter oppunder en halv milliard. At konsulenter innen helsefeltet mener dagens modell er god bør derfor ikke forundre noen. Foretaksmodellen og innsatsstyrt finansiering bidrar sammen til en markedstankegang rundt pasienter og helsetjenester. I kjølvannet har vi sett mange tilfeller av uheldig praksis og regelrett juks. Dette er ikke egentlig så uventet. Helsearbeidere opplever nok at den tydeligste barrieren er brutt når pasientbehandling og omsorg blir omdannet til salg av varer og tjenester. Triksing med tallene blir bare et lite skritt videre på veien. Uansett hva man måtte mene om foretaksmodellen bør debatten nå dreies over i en mindre kampanjeorientert retning. De innebyggede svak- hetene i styrings- og finansieringsmodellen bør erkjennes og kartlegges, og kompenserende tiltak bør iverksettes. Dette vil kunne gi oss mer helse for pengene, og et bedre grunnlag for å vurdere dagens sykehusorganisering. • Aktuelle lenker: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Helseforetak-gir-bedre-helse-7048469.html

De senere årene har vi dessverre fått informasjon om ledere uten slik kunnskap og som dermed heller ikke ser hvilken nødvendig ressurs tillitsvalgte er for virksomheten. Dette blir en utfordring for virksomheten som sådan – og for tillitsvalgte. Vi har tatt utfordringen med å styrke tillitsvalgtopplæring med sikte på god ledelse. – Tillitsvalgt eller avtalte verv I Legeforeningen brukes begrepet «tillitsvalgt» både om den som er valgt til å utføre en funksjon for sin organisasjon - og om den som er valgt av medlemmene for å ivareta de oppgaver som fremgår av en hovedavtale. Her går jeg ikke nærmere inn på rollene i verv for organisasjonen og for andre enn ansatte, men kan nevne at Legeforeningen har avtalt ordninger for verv og funksjoner når det gjelder næringsdrivende leger med avtale om offentlig finansiering (fastleger og avtalespesialister). – Bindeledd i virksomheten og i organisasjonen Oppgaven som tillitsvalgt er todelt i organisasjonen. Tillitsvalgte skal I. Skal være kontaktleddet mellom medlemmene og den enkelte arbeidsgiver og bistå medlemmer i tillegg til å ivareta medlemmers interesser. II. Skal være kontaktleddet mellom virksomheten og medlemmene - og hovedforeningen, herunder ulike organisasjonsledd, som lokalforeningen og yrkeforeningen. Oppgavene som tillitsvalgt fremgår av arbeidsmiljøloven, hovedavtaler mellom Akademikerne/Legeforeningen og arbeidsgiverorganisasjonene, Legeforeningens lover, instruks for tillitsvalgte og i regler for forhandlingsvirksomheten i Legeforeningen. – Tillit og kunnskap om hvor mandatet hentes Tillitsvalgte forventes å ha legitimitet og tillit i egen gruppe til å være en «stemme» for sin gruppe overfor arbeidsgiver. Tillit i egen gruppe er nødvendig for å kunne utøve funksjonen på en god måte, noe også arbeidsgiver er avhengig av. Det er grunnleggende for tillitsvalgte å kjenne til hvor man henter sitt votum og mandat. For å kunne representere Legeforeningen og for å representere medlemmer i den enkelte arbeidsplass. Det er Legeforeningen som sådan som er «overbygningen» for ordningen. Derfor har tillitsvalgt i en virksomhet rett og plikt til å representere Den norske legeforening og medlemmene overfor arbeidsgiver. Mandatet er i utgangpunktet vidt, men når tillitsvalgte går inn i kompliserte og kontroversielle spørsmål kan det være nødvendig å ha flere å diskutere med i virksomheten og i foreningen. Det kan være nødvendig med medlemsmøter og kontakt mot hovedforeningen. Rapportering tilbake til medlemmer og til foreningen er en forutsetning, sistnevnte om forhold av betydning for flere medlemmer enn ved den enkelte virksomhet. – Bindeleddet mellom medlemmer og arbeidsgiver For medlemmene er tillitsvalgte bindeleddet mot arbeidsgiver i spørsmål av betydning for hele virksomheten. Når medlem trenger bistand overfor arbeidsgiver er tillitsvalgte rådgiver og støtte. Tillitsvalgte skal ivareta medlemmets interesse. Overfor arbeidsgiver har tillitsvalgte fått rettigheter som ikke den enkelte ansatte har til å delta i virksomheten. Arbeidsgiver kan også kreve at kontakten skjer gjennom de tillitsvalgte i en rekke spørsmål. I mange sammenhenger har arbeidsgiver en plikt til å forholde seg til de tillitsvalgte istedenfor direkte til de ansatte. Det betyr ikke at tillitsvalgte skal styres av medlemmet, men være en som kjenner arbeidslivets spilleregler godt nok til å gi god veiledning til medlemmet, herunder også ved ev involvering av ekspertise. I noen saker innebærer rollen behov for å orientere medlemmer om realiteter og muligheter som ikke samsvarer med medlemmets egen forventning. Målet for tillitsvalgte er å ivareta medlemmers interesser på en best mulig måte utfra hva som er mulighetsrommet. – Roller og habilitet Tillitsvalgte må i tillegg til innsikt i arbeidslivets spilleregler og avtaler, «Tillitsvalgtrollen» av direktør Anne Kjersti Befring, jus og arbeidsliv Den tradisjonelle tillitsvalgtrollen har en sentral rolle i norsk arbeidsliv som bygger på et samarbeid mellom ansatte og arbeidsgiver om å drive og utvikle virksomhetene. For å kunne være en god leder må man ha en viss kunnskap om hvordan norsk arbeidsliv er organisert og regulert. Jus for leger : ›› Thomas Barstad Eckhoff OVERLEGEN 1-2013 12

være bevisst roller og habilitet. Som tillitsvalgt må som nevnt votumet først og fremst hentes fra medlemmer i tillegg til foreningens som sådan. Dersom det oppstår habilitets- og rollekonflikter må andre ta over oppgaven. Ved å gå fra ansatt og leder kan en slik konflikt oppstå. Det vil da være et spørsmål om den tillitsvalgte er i stand til å ivareta medlemmenes interesser i den nye rollen annet enn som arbeidsgivers representant. Arbeidsgiver vil også på sin side være opptatt av mulig rollekonflikt dersom tillitsvalgtrollen gjøre det umulig å ivareta arbeidsgiverrollen. – Mer om konkrete oppgaver De tillitsvalgte skal i tillegg til å forhandle avtaler, påse at tariffavtaler blir oppfylt av arbeidsgiver. Det skal også påses at medlemmene ikke opptrer i stridmed disse eller bryter fredsplikten somer etablert når det er inngått gyldige tariffavtaler. De tillitsvalgte og arbeidsgiver skal tilstrebe samarbeid fremfor strid og konfrontasjon. Tillitsvalgtes oppgaver er knyttet til de ansattes rett til medbestemmelse, arbeidsvilkår og ikke minst til drift og utvikling av virksomheten. I omstillinger skal tillitsvalgte ikke bare involveres, men skal også gis en viss innflytelse når det gjelder prosess og beslut- ninger om innhold gjennommedbestemmelse. All kunnskap omomstillinger viser at det oppnås mest effektive og kvalitativt gode prosesser med god involvering og forankring blant de ansatte gjennom tillitsvalgte. I hovedavtalene finnes forpliktelser om informasjon, samarbeid og medbestemmelse. Et av de viktigste kravene for arbeidsvilkår er å kunne arbeide faglig godt overfor pasientene. Tillitsvalgtrollen omfatter således et vidt spekter av oppgaver uten skille mellom tradisjonelle arbeidsvilkår som lønnsforhandlinger - og bidrag for utvikling og omstilling av virksomheten. Tillitsvalgte har myndighet til å inngå avtaler på vegne av medlemmene. Tillitsvalgte kan på vegne av medlemmene inngå forpliktende avtaler som omhandler de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det enkelte medlem kan ikke inngå personlige arbeidsavtaler som er i strid med inngåtte tariffavtaler. Den tillitsvalgte må kjenne tariffavtalene i innhold og når de kan fravikes ved individuelle og lokale avtaler. De tillitsvalgte skal anerkjennes som representanter for Legeforeningens medlemmer, og har rett til å ta opp problemer på arbeidsplassen uten at arbeidsgiver kan rette kritikk mot den tillitsvalgte. – Opplæring Det kreves opplæring for å kunne ivareta oppgaven på en god måte. I Legeforeningen er det iverksatt en ny opplæringsmodell som heter «Fra tillitsvalgt til leder». Tillitsvalgtrollen anses å gi solid kompetanse for lederoppgaver. Det er tre moduler som bør gjennomføres. På Legeforeningens nettsider ligger det tillitsvalgthåndbok og flere sentrale veiledere: Om arbeidsmiljø, omstillinger, seniorpolitikk, tilsynssaker mfl. Før hver forhandlingsrunde arrangeres det kurs i tillegg til at særskilt veileder med økonomiske nøkkeltall og politiske føringer sendes ut til tillitsvalgte. • Jus for leger : OVERLEGEN 1-2013 13 Aktuelle lenker: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Helseforetak-gir-bedre-helse-7048469.html

OVERLEGEN 1-2013 14 Er rollen som tillitsvalgt en slags julenisse (han jobber jo mest i november og desember, og da er det travelt!) som driver en form for sesongarbeid som topper seg i mai og juni hvert år? Dette er bare en liten del av det tillitsvalgtapparatet arbeider med. Slik jeg ser det er kjerneoppgavene: • lønnsforhandlinger • representere Overlegeforeningen i drøftinger med arbeidsgiver • bistå medlemmer og lokale tillitsvalgte i forhandlingssituasjoner og konflikter • være i løpende samarbeid med Akademikerne lokalt, samt samarbeide med de andre fagforeningene • representere gruppen innad i Overlegeforeningen, sitte i landsstyret, sitte i styret i lokalforeningen • mange steder sitter foretakstillitsvalgt i helseforetakets styre Medvirkning og samarbeid Hovedavtalen stiller strenge krav til arbeidstakernes medbestemmelse. Det jeg som foretakstillitsvalgt bruker mest tid på, er å utøve medbestemmelse på vegne av medlemmene. Alle endringer i driften som påvirker medlemmenes arbeidssituasjon skal i prinsippet drøftes med de tillitsvalgte. En viktig del av det daglige arbeidet som tillitsvalgt er å delta på informasjons- og drøftingsmøter med ledelsen på ulike nivåer i sykehuset. Dette blir gjerne en arbeidsdeling mellom klinikk- og avdelingstillitsvalgte. Det er også viktig å påse at ledelsen drøfter saker som skal drøftes med de ansatte. Her glipper det svært ofte. Sammenlignet med andre fagorganisasjoner er legenes tillitsvalgtdeltakelse preget av lite kontinuitet og mange tilfeldigheter. Posisjonen som foretakstillitsvalgt er lite ettertraktet for legene. Mange betrakter det som et karrieremessig blindspor. For andre yrkesgrupper er derimot tillitsvalgtvirksomhet en karrierevei, og mange sitter lenge, enkelte sitter resten av livet. Det er også viktig for meg å ha nær kontakt med de andre fagorganisasjonene på sykehuset. De største er Sykepleierforbundet, Fagforbundet, NITO og Delta. Vi samarbeider også nært med de andre forbundene i Akademikerne. De største er Psykologforeningen (som vokser fort!) og Tekna (sivilingeniører og realister). Vi har et meget godt og tett samarbeid med Ylf på sykehuset, sammen er vi Legeforeningen. Det er helt nødvendig for å bli hørt og for å få gjennomslag som leger. Det er selvsag viktig at den foretakstillitsvalgte holder seg godt orientert om sykehusets virksomhet. Med 955 leger totalt på sykehuset og 527 medlemmer i Of spredt på de fleste spesialiteter er det mye å ha oversikt over. Arbeidstid Ellers har arbeidstid og systematiske brudd på både arbeidsmiljølov og vernebestemmelser vært krevende å håndtere. Det er flere hensyn å ta. Det viktigste er å ta vare på medlemmenes rett til et forsvarlig arbeidsmiljø. Pasientsikkerhet er også meget viktig aspekt og nok det som får størst fokus i media og offentlighet. Arbeidstid har gjennom en årrekke vært et satsningsområde for de tillitsvalgte ved St. Olavs hospital. Det har vært jobbet systematisk over flere år. Jeg vil spesielt trekke fram Randulf Søbergs innsats gjennom nærmere ti år som foretakstillitsvalgt for Of på sykehuset. Dette arbeidet begynner å gi resultater. Det er en helt annen holdning både i sykehusledelsen og i Helse Midt-Norge når det gjelder å overholde arbeidsmiljøloven. Det er en utbredt holdning i helsevesenet at dette er en lov som det er greit å bryte, og at det «ikke er så farlig» med lovbrudd her som innen andre områder som for eksempel pasientrettigheter eller å holde budsjettet (som ikke er noen lov, men som virker å ha forrang foran alle lover). Dette er i endring. Riktignok langsomt, men retningen er riktig. Registering av arbeidstid Det er en kultur blant legene for å jobbe mye. Det er også en kultur for å jobbe mye gratis overtid. På vårt sykehus har vi vært i en situasjon der arbeidsgiver har kuttet ned på tjeneste- planer samtidig som gjennom tidsregistreringer har visst at det jobbes svært mye gratis overtid. Blant LiS Innlegg fra foretakstillitsvalgt Kjetil A. H. Karlsen, St. Olavs Hospital Trondheim ›› Hva gjør egentlig en foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen? De fleste er kjent med at det er lønnsoppgjør hvert år, og at de fleste lønnsoppgjørene også har en lokal forhandlingsdel i sykehusene. Mange er også kjent med at de foretakstillitsvalgte forhandler på vegne av medlemmene lokalt hvert år. Men hva gjør en foretakstillitsvalgt ellers i året? Tillitsvalgtrollen

OVERLEGEN 1-2013 15 rapporteres det mange steder om en fryktkultur der legene ikke tør skrive overtid fordi de er redde for ikke å få fortsette i vikariatene sine. Vårt sykehus har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å påse at all arbeidstiden registreres. Men det er en svær kulturell utfordring på de steder det hersker en fryktkultur. Vi har diskutert stemplingsur. Hvis man ikke klarer å lage realistiske arbeidsplaner, hvis bemanningen skvises og tilliten mellom tillitsvalgte og ledelse er svak så ser jeg ingen annen vei å gå enn til stemplingsuret. Arbeidstilsynet har presisert at sykehuset har en plikt til å registrere all arbeidstid, legene har også en plikt til å registrere alle timene de jobber. Bare når det gjøres kan man få et riktig bilde av hvor mange leger man trenger for å drive sykehuset. Jeg har i min tid som tillitsvalgt blitt mer og mer styrket i troen på at faste stillinger for LiS er helt sentralt for at man skal få en trygg og åpen arbeidskultur. Bistand til tillitsvalgte og enkeltmedlemmer Som foretakstillitsvalgt er man et viktig bindeledd mellom Legeforeningens sekretariat og de tillitsvalgte på klinikk- og avdelingsnivå. Man er involvert i tilsettingsprosesser, i de tillitsvalgtes arbeid med vaktplaner, omorganiseringer og så videre. En god del av arbeidet er også å bistå enkeltmedlemmer som trenger en tillitsvalgt på grunn av noe som har skjedd i arbeidsforholdet. Det kan være saker som feilutbetalt lønn, sykdom, konflikter på arbeidsplassen, trøbbel med sjefen. Noen saker som angår enkelt medlemmer er tunge og krever mye tid og også juridisk bistand fra sekretariatet. Den foretakstillitsvalgtes øvrige verv For en foretakstillitvalgt er det en del verv som følger med på kjøpet. Man skal være et bindeledd mellom medlemmene og Overlegeforeningen og Legeforeningen sentralt. I tillegg forventes man å delta i det regionale akademikersamarbeidet. De foretakstillitsvalgte på alle sykehusene i Midt- Norge møtes 2-3 ganger per år i forbindelse i et forum som kalles konsernutvalg. I den sammenheng arrangerer vi også samarbeidsmøter med de andre fagforeningene i Akademikerne. Ellers sitter jeg i Overlegeforeningens landsråd og i Legeforeningens landsstyre. Jeg sitter også i styret i Sør-Trøndelag legeforening. Det er et viktig forum for kontakt med andre legegrupper. Det er nok arbeidsoppgaver til å fylle mange stillinger, så her som ellers i livet som lege er man nødt til å prioritere. Et helsevesen på strekk Helsevesenet er på strekk. Det ser jeg tydelig fra mitt ståsted som tillitsvalgt: Rollen som foretakstillitsvalgt gir meg orkesterplass til de ulike avdelingene på min egen arbeidsplass. Jeg ser en klar tendens til at jo nærmere man er pasienten, jo knappere er ressursene. Mens vårt regionale foretak sparer beløp i halvmilliardklassen hvert år for å kompensere for et utdatert finansieringssytem, spinkes og spares det i frontlinjen. En spinking og sparing som fører til mangelfull faglig oppdatering, lav klinisk forskningsaktivitet og omfattende brudd på arbeidstidsbestemmelser. Ingen privat husholdning ville levd på vann og knekkebrød i årevis for å spare femti prosent egenkapital til bolig, men det er den økonomiske øvelsen RHF’ene driver med. Helsevesenet er sterkt påvirket av New Public Management – den markedsorienterte moderniseringen av offentlig sektor. I dette systemet vokser et stort byråkrati som skal lage styringsmål og så få detaljerte styringsdata tilbake. Resultatet er at det brukes alt for mye tid på velment, men unødig rapportering. Hele grunntanken; å utøve makt gjennom kontroll og rapportering framfor tillit, gir en rask og uhemmet byråkratisk vekst. Jeg ser at våre medlemmer trekkes bort fra pasientene. Det er bedre å rapportere lite om god kvalitet enn å rapportere mye om dårlig kvalitet! Det er tegn i tiden på at det de mest stupide utslagene av økonomitenkning og New Public Management er på retur. Det er en gryende tendens til at faget etterspørres mer igjen. Der må vi jobbe hardt videre, sette en ny dagsorden der faglighet settes foran økonomi. Det lønner seg i lengden, så får vi alle være tålmodige og vente på en tid som jeg tror vil komme. En tid da blårussen jages bort fra sykesengene, og de gode møtene mellom lege og pasient står i sentrum. •

OVERLEGEN 1-2013 16 Først og fremst er jeg stolt over å ha del- tatt som tillitsvalgt. Etter min mening har fagorganisasjonene vært blant de viktigste bærebjelkene i det norske velferdssamfunnet. Legene og Legeforeningen har her spilt en viktig rolle. Å være tillitsvalgt i Legeforeningen - å være pekt ut som kollegers talerør er en heder som inspirerer og forplikter. For selv om vi ofte urettmessig blir beskyldt for å «mele vår egen kake» blir vi likevel alltid lyttet til. Våre meninger betyr noe, ikke minst i de fagorganisasjonene vi samarbeider med. Men våre medlemmer, legene er nok ikke alltid de enkleste arbeidstakerne å representere. Vi er jo alle en gjeng individualister med tendens til overdreven respekt for kvaliteten og verdien av egne meninger og uten særlig innsikt i hensiktsmessigheten ved å gå i takt. Men dette er også postitive egenskaper som skaper miljø for frilyndt meningsutveksling. Dessuten forhindrer det i stor grad etablering av maktstrukturer uten formell eller demokratisk forankring. Men du verden så godt det har vært for oss tillitsvalgte de gangene fagpolitiske saker har samlet medlemmene til enighet, lojalitet og noen ganger til og med kampvilje. I alle fall sammenlignet med de store organisasjonene har vi nok et slags amatørstempel. Svært få tillitsvalgte leger er villige til å gi avkall på sin yrkeskarriere for å skjøtte oppgaver som tillitsvalgt. Det er nok på sett og vis en ulempe, men først og fremst ser jeg det som en fordel. For selv om vi som tillitsvalgte leger med eller uten litt frikjøp er amatørene i systemet har vi den enorme fordelen at vi lever i virkelighetens verden. Vi SER hvordan pasientene og medlemmene har det, vi forstår hva som er hensiktsmessige og realistiske løsninger og vi VET at store skrivebord, fine organisasjonskart og dyre teoretiserende lederkurs ikke alltid er det som skal til for å bedre kvalitet og effektivitet i sykehusene. Da jeg startet som tillitsvalgt for «OSF» (Det het «Overordnede Sykehuslægers Forening» på den tiden) i 1986 var jeg fersk overlege i landets første avdeling med overleger i tilstedevakt. Det var åpenbart at tariffavtalen ikke var hensiktsmessig for legespesialister i fremskutte vaktposisjoner, og vi følte oss svært dårlig behandlet. Hvis vi tok en vakansvakt og gikk hjem etter vakt neste morgen ble nettoutbyttet trekk i lønn! Vi hadde til og med problemer med å få forståelse i Legeforeningen. Sentrale tillitsvalgte og ansatte i sekretariatet trodde Vi er en gjeng individualister Da jeg nylig takket for meg etter mange års tjeneste som tillitsvalgt var det nok med blandede følelser. Men nå har jeg trukket meg for godt. Etter mange år med alvorlig rekrutteringsproblemer ser det ut til å ha bedret seg. Der er nå solide arvtakere på plass og jeg kan føle meg trygg på at nye tillitsvalgte kan føre dette arbeidet videre på en utmerket måte. ›› Innlegg fra Per Egil Haavik, Seksjonsoverlege, Stavanger universitetssjukehus

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy