OVERLEGEN 1-2013 11 Blant de viktigste målsetningene med reformen var reduksjon i antall ventende og i ventetider. På dette området må man si at modellen har sviktet. For det står 80 000 flere i kø i dag enn ved innføring av reformen. Heller ikke ventetiden har beveget seg nedover, men ligger stadig over 10 uker. Ved innføring av reformen proklamerte Tønne at ventetid skulle reduseres i den grad at man ikke lenger kunne regne i uker, men i dager. Målet synes ganske fjernt i dag. Pasienter uten rett er særlig rammet, og gjennomsnitt- lig ventetid for denne gruppen nærmer seg nå 2 år i landets største sykehus. Til tross for økt antall behandlinger er altså ikke ventetiden redusert, og antall ventende har økt. Dette bringer opp et urovekkende spørsmål; hvem behandler vi, og hvem blir stående i de økende køene? De regionale helseforetakene gis en bestiller rolle de i varierende grad har kompetanse til å fylle. Hvis store deler av aktivitetsveksten har skjedd innen behandling som i liten grad gir bedre helse, og de som burde hatt hjelp står i økende køer har modellen spilt komplett falitt. Dette vet vi imidlertid for lite om, og det bør uro andre enn helsearbeiderne. Dagens modell har bidratt til en maktforskyvning fra behandlingsmiljøene og mellomlederne til de regionale helseforetakene som nå bestiller tjenestene. Om dette gir bedre helsetjenester bør vurderes nøye. Aktivitet alene er ikke et godt mål for å evaluere modellen. Økt overlevelse og bedrede behandlingsresultater er del av en internasjonal utviklingstrend som har gått over flere tiår, og egner seg også dårlig som evalueringsgrunnlag. De samfunnsøkonomiske resultatene av modellen vet vi lite om før det er nærmere kartlagt hva slags helsehjelp vi egentlig får ut. De regionale helseforetakene er i seg selv fordyrende mellomledd, og det har utviklet seg en praksis med store utgifter til grupper som ikke bidrar direkte i helsearbeidet. Helse Sør-Øst gruppen har hatt årlige konsulentutgifter oppunder en halv milliard. At konsulenter innen helsefeltet mener dagens modell er god bør derfor ikke forundre noen. Foretaksmodellen og innsatsstyrt finansiering bidrar sammen til en markedstankegang rundt pasienter og helsetjenester. I kjølvannet har vi sett mange tilfeller av uheldig praksis og regelrett juks. Dette er ikke egentlig så uventet. Helsearbeidere opplever nok at den tydeligste barrieren er brutt når pasientbehandling og omsorg blir omdannet til salg av varer og tjenester. Triksing med tallene blir bare et lite skritt videre på veien. Uansett hva man måtte mene om foretaksmodellen bør debatten nå dreies over i en mindre kampanjeorientert retning. De innebyggede svak- hetene i styrings- og finansieringsmodellen bør erkjennes og kartlegges, og kompenserende tiltak bør iverksettes. Dette vil kunne gi oss mer helse for pengene, og et bedre grunnlag for å vurdere dagens sykehusorganisering. • Aktuelle lenker: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Helseforetak-gir-bedre-helse-7048469.html
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy