OVERLEGEN 1-2013 15 rapporteres det mange steder om en fryktkultur der legene ikke tør skrive overtid fordi de er redde for ikke å få fortsette i vikariatene sine. Vårt sykehus har fått pålegg fra Arbeidstilsynet om å påse at all arbeidstiden registreres. Men det er en svær kulturell utfordring på de steder det hersker en fryktkultur. Vi har diskutert stemplingsur. Hvis man ikke klarer å lage realistiske arbeidsplaner, hvis bemanningen skvises og tilliten mellom tillitsvalgte og ledelse er svak så ser jeg ingen annen vei å gå enn til stemplingsuret. Arbeidstilsynet har presisert at sykehuset har en plikt til å registrere all arbeidstid, legene har også en plikt til å registrere alle timene de jobber. Bare når det gjøres kan man få et riktig bilde av hvor mange leger man trenger for å drive sykehuset. Jeg har i min tid som tillitsvalgt blitt mer og mer styrket i troen på at faste stillinger for LiS er helt sentralt for at man skal få en trygg og åpen arbeidskultur. Bistand til tillitsvalgte og enkeltmedlemmer Som foretakstillitsvalgt er man et viktig bindeledd mellom Legeforeningens sekretariat og de tillitsvalgte på klinikk- og avdelingsnivå. Man er involvert i tilsettingsprosesser, i de tillitsvalgtes arbeid med vaktplaner, omorganiseringer og så videre. En god del av arbeidet er også å bistå enkeltmedlemmer som trenger en tillitsvalgt på grunn av noe som har skjedd i arbeidsforholdet. Det kan være saker som feilutbetalt lønn, sykdom, konflikter på arbeidsplassen, trøbbel med sjefen. Noen saker som angår enkelt medlemmer er tunge og krever mye tid og også juridisk bistand fra sekretariatet. Den foretakstillitsvalgtes øvrige verv For en foretakstillitvalgt er det en del verv som følger med på kjøpet. Man skal være et bindeledd mellom medlemmene og Overlegeforeningen og Legeforeningen sentralt. I tillegg forventes man å delta i det regionale akademikersamarbeidet. De foretakstillitsvalgte på alle sykehusene i Midt- Norge møtes 2-3 ganger per år i forbindelse i et forum som kalles konsernutvalg. I den sammenheng arrangerer vi også samarbeidsmøter med de andre fagforeningene i Akademikerne. Ellers sitter jeg i Overlegeforeningens landsråd og i Legeforeningens landsstyre. Jeg sitter også i styret i Sør-Trøndelag legeforening. Det er et viktig forum for kontakt med andre legegrupper. Det er nok arbeidsoppgaver til å fylle mange stillinger, så her som ellers i livet som lege er man nødt til å prioritere. Et helsevesen på strekk Helsevesenet er på strekk. Det ser jeg tydelig fra mitt ståsted som tillitsvalgt: Rollen som foretakstillitsvalgt gir meg orkesterplass til de ulike avdelingene på min egen arbeidsplass. Jeg ser en klar tendens til at jo nærmere man er pasienten, jo knappere er ressursene. Mens vårt regionale foretak sparer beløp i halvmilliardklassen hvert år for å kompensere for et utdatert finansieringssytem, spinkes og spares det i frontlinjen. En spinking og sparing som fører til mangelfull faglig oppdatering, lav klinisk forskningsaktivitet og omfattende brudd på arbeidstidsbestemmelser. Ingen privat husholdning ville levd på vann og knekkebrød i årevis for å spare femti prosent egenkapital til bolig, men det er den økonomiske øvelsen RHF’ene driver med. Helsevesenet er sterkt påvirket av New Public Management – den markedsorienterte moderniseringen av offentlig sektor. I dette systemet vokser et stort byråkrati som skal lage styringsmål og så få detaljerte styringsdata tilbake. Resultatet er at det brukes alt for mye tid på velment, men unødig rapportering. Hele grunntanken; å utøve makt gjennom kontroll og rapportering framfor tillit, gir en rask og uhemmet byråkratisk vekst. Jeg ser at våre medlemmer trekkes bort fra pasientene. Det er bedre å rapportere lite om god kvalitet enn å rapportere mye om dårlig kvalitet! Det er tegn i tiden på at det de mest stupide utslagene av økonomitenkning og New Public Management er på retur. Det er en gryende tendens til at faget etterspørres mer igjen. Der må vi jobbe hardt videre, sette en ny dagsorden der faglighet settes foran økonomi. Det lønner seg i lengden, så får vi alle være tålmodige og vente på en tid som jeg tror vil komme. En tid da blårussen jages bort fra sykesengene, og de gode møtene mellom lege og pasient står i sentrum. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy