Overlegen nr. 1 - 2013

OVERLEGEN 1-2013 16 Først og fremst er jeg stolt over å ha del- tatt som tillitsvalgt. Etter min mening har fagorganisasjonene vært blant de viktigste bærebjelkene i det norske velferdssamfunnet. Legene og Legeforeningen har her spilt en viktig rolle. Å være tillitsvalgt i Legeforeningen - å være pekt ut som kollegers talerør er en heder som inspirerer og forplikter. For selv om vi ofte urettmessig blir beskyldt for å «mele vår egen kake» blir vi likevel alltid lyttet til. Våre meninger betyr noe, ikke minst i de fagorganisasjonene vi samarbeider med. Men våre medlemmer, legene er nok ikke alltid de enkleste arbeidstakerne å representere. Vi er jo alle en gjeng individualister med tendens til overdreven respekt for kvaliteten og verdien av egne meninger og uten særlig innsikt i hensiktsmessigheten ved å gå i takt. Men dette er også postitive egenskaper som skaper miljø for frilyndt meningsutveksling. Dessuten forhindrer det i stor grad etablering av maktstrukturer uten formell eller demokratisk forankring. Men du verden så godt det har vært for oss tillitsvalgte de gangene fagpolitiske saker har samlet medlemmene til enighet, lojalitet og noen ganger til og med kampvilje. I alle fall sammenlignet med de store organisasjonene har vi nok et slags amatørstempel. Svært få tillitsvalgte leger er villige til å gi avkall på sin yrkeskarriere for å skjøtte oppgaver som tillitsvalgt. Det er nok på sett og vis en ulempe, men først og fremst ser jeg det som en fordel. For selv om vi som tillitsvalgte leger med eller uten litt frikjøp er amatørene i systemet har vi den enorme fordelen at vi lever i virkelighetens verden. Vi SER hvordan pasientene og medlemmene har det, vi forstår hva som er hensiktsmessige og realistiske løsninger og vi VET at store skrivebord, fine organisasjonskart og dyre teoretiserende lederkurs ikke alltid er det som skal til for å bedre kvalitet og effektivitet i sykehusene. Da jeg startet som tillitsvalgt for «OSF» (Det het «Overordnede Sykehuslægers Forening» på den tiden) i 1986 var jeg fersk overlege i landets første avdeling med overleger i tilstedevakt. Det var åpenbart at tariffavtalen ikke var hensiktsmessig for legespesialister i fremskutte vaktposisjoner, og vi følte oss svært dårlig behandlet. Hvis vi tok en vakansvakt og gikk hjem etter vakt neste morgen ble nettoutbyttet trekk i lønn! Vi hadde til og med problemer med å få forståelse i Legeforeningen. Sentrale tillitsvalgte og ansatte i sekretariatet trodde Vi er en gjeng individualister Da jeg nylig takket for meg etter mange års tjeneste som tillitsvalgt var det nok med blandede følelser. Men nå har jeg trukket meg for godt. Etter mange år med alvorlig rekrutteringsproblemer ser det ut til å ha bedret seg. Der er nå solide arvtakere på plass og jeg kan føle meg trygg på at nye tillitsvalgte kan føre dette arbeidet videre på en utmerket måte. ›› Innlegg fra Per Egil Haavik, Seksjonsoverlege, Stavanger universitetssjukehus

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy