›› Av Arild Egge, Redaktør OVERLEGEN 1-2013 43 Referat fra Tariffkurset 6. -8. februar 2013 «Crown of Scandinavia» ligger i en frossen Oslofjord med lav ettermiddagssol Leder Jon ønsket velkommen og vi gikk rett på tariffspørsmål som «Lønn som fortjent?» ved Knut Aarbakke, leder for Akademikerne. Med sideblikk til andre lands dårligere økonomiske situasjon ble vi orientert om lønnsdannelse og frontfagsmodellen som gjør at spillerommet for lønnsoppgjøret bestemmes av konkurranseutsatt industris tåleevne. Et utvalg (Holden 3) skal se på denne modellen etter at streikevåren 2012 gjorde Stoltenberg «gram i hu». Om det skulle i framtiden åpne for friere rammer i vårt område, minnet han om at akademikerne i Danmark, reisens mål, i år går til forhandlinger og aksepterer en reallønnsnedgang. Realitetene der er at 35 % av ferdigutdannede akademikere er helt arbeidsledige etter ett år, 55 % er uten relevant arbeid. Ellers er det ikke så lett å være Cheerleder og argumentere for høyere lønn til den gruppa som likevel tjener mest – vår livslønn trumfer advokatenes! Helsearbeiderne er også de som har størst lojalitet til sin sektor og samtidig er minst opptatt av lønn i sitt arbeidsforhold! Svarte jeg på spørsmålet? - sannsynligvis ikke, svarte han selv og noe rett hadde han vel i det… Magne Lerø «trodde kurset var i morgen», men han ble sjanghaiet og fikk holdt sitt foredrag før han måtte «kastes av» samtidig som båten la fra land. Først kommet i gang er han vanskelig å stoppe og han leverte mange artige og tankevekkende betraktninger omkring journalistiske arbeidsmetoder, deres motivasjoner og hva vi kan vente oss av fremtiden. Det blir ingen kjære mor, håpet om å kunne «komme i dialog med pressen» er oftest naivt. «Ikke tro at vi jakter i flokk» - så avansert er det ikke – vi ser at noe rører på seg, og så løper vi etter byttet. Alle vil ha sin del. Noen ser tidligere enn andre at det ikke er så interessant, mens andre må «helt innpå». Det er tøffe tider i bransjen og man lever av sin siste «forside». Det råder en oppfatning av at «leger er noen luringer» og at «det er fint» at noen passer på dem. Det finns to verdener, den rasjonelle og den emosjonelle – pressen befinner seg definitivt i den emosjonelle: «Det å være veldig gløgg i våre dager er ikke like stas som å være veldig følsom!» Leger er noen utmerkede stabeis som alltid gir gode oppslag! Gode råd for pressehåndtering kom også – det gjelder altså legge seg flat i forskjellige grader; beklag om det er påkrevet – ikke spar på det, men for all del ikke si «ingen kommentar»! Det blir alltid feil! Vår egen Anne Kjersti Befring gjennomgikk «SPEKTER –sløfene» og forhandlingene de siste par årene. Hun la vekt på at vi alt i alt, burde holde på de «lokale forhandlinger» – selv om det er manges oppfatning at det er mye arbeid som likevel gir lite. Vi forhandler sentralt – lokalt, fordi motparten synes å følge sentrale føringer, som det ble sagt fra flere lokale tillitsvalgte. Det kom imidlertid fram også gode erfaringer fra andre hold. Lokale forhandlinger forutsetter at arbeidsgiver ønsker å utvikle sine ansatte. Når dette ligger til grunn, kan det gi gode avtaler ikke bare om lønn. Avtalefestet permisjon, vaktfri og støtte til kurs er ikke på plass like bra i alle foretak og er kanskje viktigere enn lønn. Under kurset var flere inne på dette – man kunne si det både er et argument for å fokusere på gode B-avtaler, men også for å løfte det opp til sentralt avtalenivå! Ylf var til stede ved at Odd Grenager resiterte fra et fyldig brev fra leder Johan Torgersen. Han skulle svare på om det var for liten forskjell på lønn til leger i spesialisering og overleger; det ligger et godt emne for diplomatiet i den karen… Hege Gjessing hadde andre dag av kurset et innlegg om arbeidstid og vernebestemmelser. Et godt innlegg som også omfattet en orientering om Faste stillinger, foreningens ambisjon om å skaffe gode legeledere (meld dere på Dialogkonferansen!) og en kommentar til Støres «sykehustale» i 10 punkter. Etterpå var det diskusjon i 5 grupper omkring vernebestemmelsene med oppsummeringer (skriftlig innlevering) etterpå som Of styret kan ta med seg i videre arbeid. Man rakk også over å gå i gjennom alle B-delsavtaler. Vår nye jurist Lene Brandt Knutsen, som fyller plassen til Signe Gerd er en systematiker, og «to the point». Hun gjennomgikk svakheter i avtalene – som man altså må jobbe med i 2014 – i år er det mellomoppgjør og teksten skal altså ikke «åpnes». Revmatismesykehuset på Lillehammer og St. Olav ble fremhevet som de kanskje beste avtalene. Vårens forhandlinger. Som før er det frontfagsmodellen som gjelder, det er et prosentoppgjør. Vi har en avtale og vi står derfor sterkt. I fjor komYlf bedre ut enn overlegene, la oss gå for det omvendte i år. Støre har utfordret SPEKTER på dette med åpningstider i sykehusene og det er egentlig et økonomisk spørsmål å få dette til. Det foreligger utbredt praksis for kveldsvirksomhet og muligheter for mer av samme, men det står like mye på å få til avtaler med øvrig personell ved sykhusene. Også dette kurset var populært blant deltagerne. Temaene og innleggene var gode, det var engasjerte diskusjoner – og ikke minst var det sosiale et fint «lim». Flott bespisning om bord torsdag med Tom Guldhav fra styret som glitrende «takk-for-maten-taler». Torsdag formiddag var det «fri lek» i København noen timer. For noen ble årets lønnsoppgjør forskuttert der, - et riktig Tariffkurs altså. •
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy