OVERLEGEN 1-2013 44 Sant skal sies, det var ikke bare Avisa Nordland (AN) som skrev om denne saken på en unyansert, ja direkte stygg måte. Her må VG, NRK og Aftenposten også nevnes. Under rettsaken var det nok også det som syntes å være hovedargumentet til AN: De andre var minst like ille som oss, og det er urettferdig at dere nå er slemme mot oss. «Ved søk finner man at det er skrevet minst 1000 artikler om saken i ulike medier, og det er altså bare lokalavisen som er saksøkt, sier Avisa Nordlands prosessfullmektig, til Dagens Medisin». Dom i saken faller mot slutten av måneden. Det blir spennende om dommeren klarer å fokusere på den presseetiske og menneskelige siden av saken, om virkemidlene sto i sammenheng med sakens alvorlighet. Eller faller hun for advokatens taktikk om å vurdere om det var riktig kirurgisk metode og spillet om at det er synd på en liten lokalavis? Var det rimelig å hevde at legene fjernet friske organer? Var det rimelig å identifisere legene med navn og bilde? Saken har fått store konsekvenser. De to utenlandske kolleg- aene har flyttet fra Norge. Sykehusdirektør og klinikksjef har gått av. Saken var allerede under granskning av Statens Helsetilsyn (meldt inn av Kunda selv), og virksomheten i strid med funksjonsfordelingsvedtaket var stanset. Det var bare 3 gastrokirurger ved avdelingen, slik at faren for uthenging av uskyldige var minimal (sistemann drev ikke med denne type kirurgi). Man kunne via Helse Nord, via NPR og via Helsetilsynets granskning få oversikt over hele omfanget av virksomheten. Det blir helt patetisk når AN hevder de bidro til å renvaske kirurgene med sin journalistiske virksomhet: «Vi mener vi bidro til å renvaske kirurgene i den samlede dekningen, blant annet ved at vi slo det opp over to sider da sykehuset kom med sin unnskyldning overfor de to» sier redaktør Hansen til Dagens Medisin. Dette står i grell kontrast til Kundas fortelling om depresjoner og selvmordstanker. ANs påståtte renvasking kunne risikert å ha skjedd post mortem. På samme måte som Legeforeningen har sitt etiske råd, har media sitt Pressens faglige utvalg. Dette består a v journalister, redaktører og såkalt menigmann, men også disse er utpekt av pressen selv. Dette, etter min mening «ikke habile» utvalget frikjente ANs reportasjeserie, og dette ble brukt som et hovedargument under rettsaken. Utvalget uttaler i sin behandling av saken: «Tidligere har utvalget påpekt at personer i betrodde stillinger eller verv må akseptere at offentligheten får kjennskap til at de er innblandet i straffbare eller klanderverdigeforhold av betydning for utøvelsen av stillingen. Slik utvalget ser det, besitter man i kraft av stillingen som lege en tillit og et ansvar som innebærer at man må tåle et kritisk søkelys på seg når man er involvert i forhold av en slik art som omtalt i det påklagede tilfellet.» Man kan i etterkant spekulere på om utvalget ville kommet til en annen konklusjon dersom konklusjonen fra Statens helsetilsyn hadde foreligget når de gjorde sin vurdering: Statens helsetilsyn har vurdert handlemåten til to leger i forbindelse med tilsynssaken, og gir dem på bakgrunn av dette ikke noen advarsel. De to erfarne legene var involvert i elleve av de seksten operasjon- ene som var i strid med funksjonsfordelingen. Det er innhentet sakkyndig uttalelse fra to overleger og spesialister i gastroenterologisk kirurgi. Helsetilsynet har kommet til at kun ett av de operative inngrepene har vært utført i strid med kravet til faglig forsvarlighet. Det var ikke bare AN som ble klaget inn for PFU. Aftenposten publiserte lederartikkelen «Når kirurger får gå Salten Tingrett i Bodø har vært arena for basketak mellom Avisa Nordland og Legeforeningen på vegne av kirurg Rastislav Kunda etter avisoppslagene sommeren 2010 omkring pancreasoperasjoner utført i strid med Helse Nord sine funksjonsfordelingsregler. Innlegg av Arne Laudal Refsum, Redaksjonskomitéen ›› Kollisjon mellom medisin og media
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy