sitt syn, men hans perspektiv ble ikke ensidig lagt til grunn når utvalget utformet sine prioriteringskriterier. Mange av Nords vitenskapelige artikler er sitert av utvalget men ikke alle. Artikler som representerer et annet syn enn Nord sitt er også sitert. Når utvalget til slutt uten dissens falt ned på litt andre formuleringer av kriteriene enn Nord ønsket kan jo forklaringen være så enkel som at man fant det riktig å vektlegge et mer pragmatisk perspektiv på prioritering enn det han representerer. Å antyde manipulering og tendensiøs påvirkning fra utvalgets leder og sekretariat slik Nord gjør i sin kommentar viser liten respekt for utvalgsmedlemmenes evne til å tenke selv og fremmer ikke et godt debattklima rundt prioritering i norsk helsevesen. Erik Nord har rett i at helsevesen ikke er jordbruk. Men når han først har introdusert metaforen er det ikke sikkert at den er så irrelevant allikevel. Når bonden til slutt har dyrket opp alt tilgjengelig areal men fortsatt ikke er fornøyd med avlingen er det på tide å tenke nytt. Kanskje finnes det planter som burde ha stått på en åkerlapp med et bedre jordsmonn for å utvikles til sitt fulle potensiale. Og kanskje finnes det andre som bør fjernes helt fordi de aldri vil vokse tilfredsstillende uansett hvilket jordsmonn de plantes i. • OVERLEGEN 1-2015 11
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy