OVERLEGEN 1-2015 23 skriver den faktiske situasjonen (om å definere virkeligheten)13, noe det finnes flere eksempler på de siste årene fra helseforvaltningen. Riksrevisjonen har påpekt forskjeller mellom de regionale helseforetakene i hvilket tilbud pasientene tilbys, noe som kan tyde på at hver region selv definerer krav14. «De regionale helseforetakenes resultatrapportering viser fortsatt store forskjeller i andelen som et tildelt rett til nødvendig helsehjelp, både mellom regioner og mellom fagområder. Riksrevisjonen mener at dette gir høy risiko for at rettighetspasienter ikke prioriteres slik prioriteringsforskriften forutsetter og at ivaretakelsen av pasientrettighetene blir forskjellig avhengig av hvilken region pasienter tilhører. I 2013 kom OECD med en rapport (Health at a glance) som viser at Norge har den dårligste dekningen av sykehussenger i Vest-Europa. I Norge er det 2,1 senger per 1000 innbyggere. Liggetiden i sykehus er også lav i Norge med i gjennomsnitt 4,5 døgn og belegget er høyt. Oversikten over ventetid på sykehusbehandling (Euro Health Consumer) viser at vi har den lengste ventetiden på sykehusbehandling. Riksrevisjonens rapporter, saker fra Helsetilsynet og fra media, sammenholdt med tall fra OECD om ventetider og sengeplasser, kan være uttrykk for at kapasiteten i helseforetakene og pasienttilbudet er svekket de siste årene, i strid med politiske løfter og økte bevilgninger. Denne informasjonen bør uansett benyttes som et av flere utgangspunkter for å kunne vurdere styringssystemet/kulturen i helseforetakene og finansieringssystemet. De regionale helseforetaks «sørge for» ansvar som grunnlag for kapasitet til å oppfylle retten til helsehjelp Staten ved helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for all helsetjeneste, også for spesialisthelsetjenesten, jf spesialisthelsetjeneste- loven § 2-1, som blant annet innebærer å sette de regionale helseforetakene i stand til å oppfylle sine plikter til å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen innen sine helseregioner. Departementet må ha oversikt over situasjonen i helseforetakene for å kunne holde Stortinget informert. I lov om spesialisthelsetjeneste15 § 2-1 a pålegges de fire regionale helseforetakene et «sørge for» ansvar for spesialisthelsetjenesten i og utenfor institusjon innen helseregionen. Det betyr ansvar for å kjenne til situasjonen i helseforetakene for pasienttilbudet og for å bidra til tilstrekkelig kapasitet og spesialiserte helsetjenester. Det regionale helseforetaket skal sørge for at helseinstitusjoner som de eier, eller som mottar tilskudd fra de regionale helseforetakene til sin virksomhet, oppfyller lovkravene og at det er tilstrekkelige ressurser til å oppfylle lovbestemte rettigheter. Bevilgninger, forvaltning av ressurser og kapasitet for å oppfylle retten til helsehjelp, henger til en viss grad sammen16. De regionale helseforetakene må gi grunnlag for bevilgninger som bringes videre til forslaget til statsbudsjett og mottar bevilgninger som grunnlag for fordeling mellom helseforetakene. Forpliktelsene til sørge for» ansvaret og finansiering må vurderes i sammenheng med retten til nødvendig helsehjelp. Pliktene til tilstrekkelig kapasitet ligger hos eier og i de regionale helseforetakene. Staten ved helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for all helsetjeneste, også for spesialisthelsetjenesten, jf spesialisthelsetjenesteloven § 2-1, som blant annet innebærer å sette de regionale helseforetakene i stand til å oppfylle sine plikter til å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen innen sine helseregioner. Ansvaret utøves gjennom eierrollen, ved å fastsette de overordnede helsepolitiske målsettingene og ved å gi de regionale helseforetakene rammebetingelser, herunder finansiering, som gjør det mulig å oppfylle forpliktelser. I pasient - og brukerrettighetsloven gis befolkningen en rett til nødvendig helsehjelp. Retten til spesialisthelsetjenester har tatt utgangspunkt i en behandlingsfrist som skal settes utfra medisinske vurderinger, se § 2-1b, 2. der det står: «Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Spesialisthelsetjenesten skal fastsette en frist for når en pasient som har en slik rettighet, senest skal få nødvendig helsehjelp. Fristen skal fastsettes i samsvar med det faglig forsvarlighet krever.» Behovet for nødvendig helsehjelp er hovedvilkåret for å få en behandlingsfrist. Fristen skal settes slik at det er det seneste tidspunktet for når behandling må gis. Marit Halvorsen har beskrevet rettighetene slik: «befolkningen har krav på tilstrekkelig faglig forsvarlig helsehjelp i tide.» 17 Rettigheten til «nødvendig behandling» kan I 2013 kom OECD med en rapport (Health at a glance) som viser at Norge har den dårligste d kningen av sykehus senger i Vest-Europa Riksrevisjonens rapporter, saker fra Helsetilsynet og fra media, sammenholdt med tall fra OECD om ventetider og sengeplasser, kan være uttrykk for at kapasiteten i helseforetakene og pasienttilbudet er svekket de siste årene, i strid med politiske løfter og økte bevilgninger
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy