OVERLEGEN 1-2015 24 utfra hvordan loven er utformet ikke anses oppfylt dersom behandlingsfristen kun er «oppstart» på utredning. Nødvendig behandling må utfra ordlyd og forarbeider forstås som den behandlingen som må gis for den aktuelle diagnosen. Ventetid etter at behandlingsfristen er utløst er således også av betydning for oppfyllelse av rettigheten. Denne rettigheten er utdypet med den såkalte prioriteringsforskriften som ble vedtatt i 2000 ( 1. desember 200 nr 1208) I § 2 ble det gitt ytterligere vilkår, at pasienten måtte ha «forventet nytte» av helsehjelpa, at «kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt» og endelig at det må være et «visst prognosetap» dersom helsehjelp ikke gis. 18 Rettigheten til sykehusbehandling ble forsterket fra september 2004 slik at pasienten kunne oppsøke et privat sykehus for behandling på helseforetakets regning ved brudd på behandlingsfristen. Som vist var det mange eksempler på at dette lovvedtaket ikke ble fulgt opp. Målet for disse helseforetakene var tilsynelatende å begrense den økonomiske risiko med fristbrudd, snarere enn å sørge for tilstrekkelig kapasitet, ev å rapportere tilbake til Stortinget, gjennom styringslinjen. Retten til nødvendig helsehjelp kan sees slik at den «binder ressurser» i tjenesten og i styringssystemet, slik at eier og arbeidsgiver sørger for tilstrekkelig ressurser til å oppfylle rettig- heten. Det vises blant annet til artikkel av Asbjørn Kjønstad om hvordan rettigheter begrenser og «forplikter» i styringen av helseforetakene. 19 Manglende oppfølgning av lovkrav og svikt i informasjon Ved gjennomgang av referater fra styrene i regionene og i helseforetakene, kan det slås fast at retten til nødvendig helsehjelp og kapasitet ikke er tema når ressurser skal fordeles i systemet. Retten til nødvendig helsehjelp og innholdet i «sørge for» ansvaret er heller ikke tema
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy