Norsk overlegeforening (Of ) vil innledningsvis berømme utvalget for en grundig fremstilling av saksfeltet og de fremlagte forslag. Det fremkommer at utvalgets arbeid er gjort med tre overordnede siktemål; 1) utarbeidelse av prioriteringskriterier som gir rettferdig fordeling av ressurs- innsats 2) at disse kriteriene også er anvendbare i klinisk praksis. 3) at kriteriene skal være enklere å forstå enn dagens kriterier Of oppfatter at utvalget forslår følgende endringer sammenholdt med Lønning II utvalgets fremlegg og dagens praksis; a) Alvorlighetskriteriet erstattes av et helsetapskriterium. Helsetap beregnes med grunnlag i livs- kvalitet og forventet livslengde. b) Det innføres et helsegevinstkriterium og et ressurskriterium. Disse erstatter nyttekriteriet og kostnadseffektivitetskriteriet. c) Det legges til grunn at kriteriene skal kunne anvendes på individnivå i ulike deler av helsetjenesten. Of oppfatter at punkt a og c vil innebære substansielle endringer sammenholdt med Lønning II utvalgets anbefalinger og dagens praksis. Utvalget foreslår videre at i det prakt- iske prioriteringsarbeidet etableres en grenseverdi for kost/nytte, og at denne grenseverdien settes høyere for pasienter med høyere beregnet helsetap. Utvalget antyder at grenseverdien for pasienter med lavest helsetap kan settes til 250 000 kroner per kvalitetsjusterte leveår. Utvalget foreslår at behandlingstilbud skal vurderes tilstått på gruppe- nivå, men også for den enkelte pasient basert på en beregning av pasientens samlede helsetap og behandlingens kost/nytte forhold (ressurs og helsegevinst). Helsegevinst kan også innbefatte velferdsgevinster som arbeidsevne eller redusert omsorgsbehov. Ofs høringssvar tar utgangspunkt i det som oppfattes å være utvalgets overordnede siktemål 1. Rettferdig fordeling Of ser at det er mulig å argumentere for at ressursinnsatsen må avveies mot pasientens samlede helsetap, og at dette i en del tilfelle vil kunne bidra til en mer rettferdig fordeling. Of oppfatter at alvorlighetskriteriet også reflekterer helsetap, men at kriteriene bare delvis er overlappende. En lidelse som gir en mindre reduksjon av livskvalitet over mange år vil gis økt vekt ved innføring av helsetapskriteriet sammenholdt med alvorlighetskriteriet. Tilsvarende vil en alvorlig lidelse hos en eldre pasient gis mindre vekt. Of stiller seg tvilende til om en fordeling av ressursinnsats basert på pasientens helsetap samlet sett vil gi en mer rettferdig fordeling. Forslaget bærer preg av en moderert form for nytte-etikk som vil kunne oppleves lite solidarisk. Of er bekymret for at prioritering etter en slik logikk vil kunne svekke tilbudet til eldre pasienter. Dette vil kunne bidra til å forsterke en tendens Of har registrert hvor eldre i mindre grad tilgodeses i helsetjenesten. Antall liggedøgn i sykehus blant eldre pasienter har falt de senere år (mer enn i befolkningen for øvrig), og dette kan oppfattes som uttrykk for at eldre allerede i dag utsettes for en nedprioritering i spesialisthelsetjenesten. Of er derfor bekymret for at det fremlagte forslaget vil kunne bidra til forsterket nedprioritering av eldre. Of er enig i utvalgets vurdering av at alder ikke kan brukes som et selvstendig kriterium, men alder ligger altså delvis implisitt i helsetapskriteriet. Alder vil uansett være relevant i en vurdering av planlagt og tilgjengelig behandlings risiko mot behandlingseffekt og nytte. Høring – NOU 2014:12 Åpent og rettferdig – prioriteringer i helsetjenesten Of stiller seg samlet kritisk til fremlegget • Kriteriene er krevende å forstå, og de vil være vanskelig å anvende i praksis. • De vil ikke nødvendigvis bidra til mer rettferdig fordeling. • Det vil kunne bidra til forsterket nedprioritering av eldre. OVERLEGEN 1-2015 28 Overlegeforeningens interne høringssvar til Den norske legeforening i saken:
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy