Pr i dag er alder som kriterium allment akseptert i forbindelse med opp- prioritering av barn. Of mener at alder fortsatt kan være et prioriteringskriterium for denne gruppen. 2. Anvendbare kriterier Of kan ikke se at fremlegget gir god forklaring på hvordan kriteriene skal kunne gjøres anvendbare i klinisk praksis. Etter Ofs erfaring vil det i mange sammenhenger ikke være tilstrekkelig grunnlag for å gjøre beregningene som utvalget foreslår, og Of har liten tiltro til at Kunnskapssenteret eller andre kan bidra med tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag som utvalget antyder. Of stiller seg særlig kritisk til at disse vurderingene skal gjøres på individnivå og i ulike faser av behandlingsforløpet av den enkelte behandler. Etter Ofs syn er det urealistisk, og heller ikke ønskelig, at denne type avgjørelser skal treffes fortløpende i de enkelte behandlingsforløpene basert på de fremlagte kriteriene. Of vil underbygge innvendingene med eksempler. • Opplevd livskvalitet kan stemme dårlig overens med sykdommens alvorlighets- grad eller skadens omfang. Enkelte pasienter og pasientgrupper forsoner seg i forbausende stor grad selv med betydelig funksjonsinnskrenkning eller lyter etter sykdom, og vil rapportere høy livskvalitet. Andre pasienter opplever at tilstander som kan oppfattes som bagatellmessige gir kraftig reduksjon i livskvalitet. Pasienter med lammelser i bena etter skader vil kunne rapportere at de lever et fullverdig liv, mens andre vil oppleve at åreknuter svekker livskvaliteten betydelig. Hvis utvalgets forslag legges til grunn vil alvorlige tilstander kunne gis lavere prioritet enn mindre alvorlige. Pasienter vil også kunne profitere på å aggravere symptomer og egenopplevd livskvalitet. • Utvalget stiller opp en del eksempler på kost/nytte-analyser ved ulike behandlingstiltak. Eksemplene er imidlertid avgrenset til enkelttilstander. Mange pasienter har flere samtidige sykdommer, og dette vil komplisere beregningene betydelig. Det vil være særdeles krevende å anslå effekt av behandlingstiltak i tilfelle hvor pasienten har mange alvorlige og samtidige lidelser, og det vil også være særdeles krevende å anslå helsetap i fortid og fremtid. Den enkelte behandler vil ofte måtte gjøre vurdering at helsetap for tilstander som ligger utenfor eget fagområde. OVERLEGEN 1-2015 29
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy