• Utvalget anfører at helsegevinstkriteriet også kan innbefatte velferdshensyn, som redusert omsorgsbehov. I mange tilfelle vil behandlings- tiltak kunne styrke pasientens muligheter til å klare seg hjemme lengre. Blant de eldste vil sykehjemsplass ofte være et alternativ. En sykehjemsplass kan koste om lag 500 000 per år, og dette illustrerer etter Ofs syn at utvalgets forslag om 250 000 i grense- verdi for kvalitetsjusterte leveår blant de eldste er dårlig avstemt med øvrige prioriteringer. Hvis sykehjems- plass anses som velferdshensyn, vil tiltaket ikke være regningssvarende etter utvalgets forslag. • I prioriteringsdebatten har det vært fremholdt at brystrekonstruksjon etter cancerkirurgi har gått på bekostning av pasienter som slutt- behandles for leppe-gane spalte (endelig lukking av nese-skilleveggen). Tilstandene vil ikke alene medføre redusert forventet livslengde, men for de fleste være beheftet med subjektivt besvær, redusert livskvalitet og derved reduksjon i kvalitetsjusterte leveår. Grad av redusert livskvalitet vil imidlertid variere betydelig fra pasient til pasient. Det vil være krevende å fastslå helsetap- og gevinst for tilstandene på gruppenivå basert på objektive og etterprøvbare kriterier, og naturligvis umulig på individnivå. Avgjørelse om prioritering må derfor baseres på høyst subjektive vurderinger hos pasient og behandler. Etter Ofs syn er en slik metodikk uegnet. Hvis den enkelte behandler i helsevesenet skal kunne treffe avgjørelser om hvorvidt den enkelte pasient skal tilstås behandlingstilbud basert på denne typer vurderinger må avgjørelsen også kunne påklages av pasienten. Etterprøving av avgjørelsens gyldighet vil være særlig krevende. 3. Of deler ikke utvalget oppfatning om at de fremlagte kriteriene er enklere å forstå. Det anføres i rapporten at «helsegevinst fremstår sommindre teknisk enn nytte». Of deler ikke denne vurderingen. Of oppfatter at nytte og alvorlighet er mer egnede begreper enn helsegevinst og helsetap. Etter Ofs erfaring er det også krevende å sette seg inn i logikken som ligger til grunn for kriteriene helsetap og helsegevinst. Etter Ofs syn er det altså betyd- elig enklere å forstå hva som ligger i alvorlighet, nytte og kostnadseffektivitet. Of vil rette særlig bekymring for hvorvidt pasientene vil forstå kriteriene og de tilhørende ulike grenseverdiene, og derved vil akseptere og forsone seg med utfallet som følger av vurderingene. Etter Ofs erfaring vil mange pasienter ikke ha forutsetning for å sette seg inn i denne type kompliserte sammenhenger. Of er bekymret for at fortløpende vurderinger av rett til behandlingstiltak vil medføre en betydelig utsikkerhet i befolkningen. For mange pasienter vil det være uklart om de kan påregne at de gis rett til behandling ved sykdom. Det er derfor grunn til å tro at befolkningens tillit til de offentlige helsetjenestene vil svekkes, og at innføring av kriteriene vil kunne bidra til et todelt helsevesen. Of er videre bekymret for at denne type vurderinger vil vanskeliggjøre pasient-behandler relasjoner og derved det daglige arbeidet i helsetjenestene. Utvalget foreslår bruk av graderte egenandeler basert på helsetap- og helsegevinst-vurderinger. Det fremkommer at Of er kritisk til kunnskapsgrunnlaget for å treffe denne type vurderinger, og videre at pasient- ene vanskelig vil forstå og derved forsone seg med vurderingene. Of stiller seg derfor kritisk til å anvende denne metodikken ved fastsettelse av egenandeler. Of mener at utstrakt bruk av graderte egenandeler ikke er veien å gå, men at dagens praksis med økte egenandeler for enkelte tiltak/ behandlinger som skal prioriteres svært lavt i det offentlige helsevesen bør videreføres(eksempelvis omskjæring av barn og sterilisering). Of vil avslutningsvis bemerke at utvalget har sett bort fra omsorgsdelen av helsetjenestene. Of ser dette som en avgjørende svakhet i fremlegget. Utvalgets begrunnelse er at kompleksiteten vil bli for stor hvis dette skal inngå i beregningene og vurderingene. Kostnader til omsorg utgjør imidlertid en stor andel av det samlede helsebudsjettet, og vil i mange sammenhenger være en alternativ kostnad til andre behandlingstiltak. Etter Ofs syn vil det i mange tilfelle være hensiktsmessig å sammenholde behandlingseffekt og omsorgshensyn ved vurdering av tiltak. Omsorgstiltak vil videre påvirke livskvalitet for mange pasientgrupper. Of stiller seg samlet kritisk til fremlegget. Kriteriene er etter Ofs syn krevende å forstå, vil være vanskelig å anvende i praksis, og ikke nødvendigvis bidra til mer rettferdig fordeling av ressursene. Of vil videre peke på at utvalget ble bedt om å vurdere Lønning II utvalgets kriterier og om det ville være hensiktsmessig å endre disse. Den fremlagte rapporten er i liten grad innrettet med tanke på å beskrive fordeler og ulemper ved de ulike tilnærmingene til prioritering, og derfor ikke fullt ut egnet til å besvare spørsmålet stilt i mandatet. Det fremgår likevel av vurderingene over at Of ser vesentlige problemer ved prioriterings-metodikken utvalget foreslår. Of vil derfor ikke anbefale at kriteriene innføres. Etter Ofs syn bør Lønning II utvalgets kriterier også fremover ligge til grunn for prioriteringsarbeidet. Styret OVERLEGEN 1-2015 30 Endelig høringssvar fra Den norske legeforening kan leses på https://legeforeningen.no/Legeforeningen-mener/Horingsuttalelser/?so=0
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy