JUS FOR LEGER : Avisa Nordland-saken for Høyesterett, også kalt Kirurgiskandalen Av Frode Solberg, Avd.dir./sjefadvokat, Jus og arbeidsliv Den 9. desember 2014 avsa Høyesterett dom i saken mellom lege Rastislav Kunda og Avisa Nordland (AN). Det var knyttet stor spenning til denne dommen. Nå er det flere aktører som forsøker å redusere dommens betydning. ›› OVERLEGEN 1-2015 38 Tidligere generalsekretær i Redaktørforeningen, Nils Øy, har vært en av disse. Han mener at det er sykehus og leger som har mest å lære av dommen. Redaksjonene har lite å lære, mener han. Øy var sakkyndig medie-vitne for AN i både lagmannsrett og Høyesterett, og karakteriserte ANs dekning som «forbilledlig». Når det var hans vurdering, er det selvsagt vanskelig for ham å realitetsorientere seg etter en enstemmig Høyesterettsdom, som for en nøytral leser levner AN liten ære. Journalisten får i ærbødige vendinger rett og slett underkjent det journalistiske arbeidet. Når sjefredaktør Hanssen i AN noe senere stiller seg bak Øy, viser det at noen absolutt har noe å lære. For eksempel at man må bruke viktige opplysninger redaksjonen sitter på når disse er nødvendig for å balansere dekningen. Litt om medisinske forhold og sakens gang Jeg kan ikke ta alle sakens opplysninger her, og for spesielt interesserte kan det oppfordres til å lese Høyesterettsdommen og de medisinske rapportene som er tilgjengelige i saken. Men tilbake til sommeren 2009. Kunda og en annen lege på Nordlandssykehuset opererte en kvinnelig pasient på 60 år på grunnlag av sterk mistanke om kreft i bukspyttkjertelen (pankreas). Det er bred faglig enighet om at det er riktig å operere på såkalt medisinsk indikasjon, altså uten på forhånd å vite sikkert om det er kreft, men det er omstridt hvordan inngrepet bør foretas. Ved operasjonen ble deler av bukspyttkjertelen, milten, tolvfingertarmen, galleblæren og en mindre del av portvenen fjernet. Prøver som ble tatt under operasjonen viste at pasienten ikke hadde kreft, men det ble påvist «intraductal mucinøs neoplasi med lett dysplasi» (såkalt IPMN). Dette er en svulstform som har stor risiko for å utvikle seg til kreft. Det hører med til historien at denne type kreftoperasjoner grunnet funksjonsfordeling skulle skje ved UNN. Pasienten hadde en langvarig kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Hun fikk alvorlige komplikasjoner, og ble senere sendt til UNN og Rikshospitalet. Både Kunda selv og pasientens ektefelle meldte derfor saken til Helsetilsynet. Det ble oppnevnt sakkyndig, hvor det senere ble konkludert med at det er indikasjon for kirurgisk behandling (pasienten skulle altså opereres), og at utredningen var i samsvar med medisinsk praksis. Når det gjelder selve operasjonen stilte den sakkyndige noen kritiske spørsmål ved valgene som ble gjort. Videre mente den sakkyndige at det ikke var
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy