OVERLEGEN 1-2016 10 Er det egentlig noen forskjell på Høies forslag, inkludert Primærhelsemeldingen, og Folkets Helsetjeneste? Ja, svarer Toppe. Dette er ikke bare retorikk. Høies plan, inkludert Fritt behandlingsvalg er individrettet, den gir den enkelte rettigheter, men ser ikke samfunnsperspektivet. Det er svært mange forhold ved helsetjenesten som ikke er knyttet til individ. Beredskap er et slikt eksempel. Brannen i Lærdal, og hvordan det lille lokale sykehuset sto for en meget viktig samfunnsinnsats dekkes ikke ved å gi pasienten individuelle rettigheter. Senterpartiet går inn for å lage 20 sykehusstyrer, tilsvarende dagens lokale helseforetak, hvor styrene utnevnes av og blant fylkespolitikerne (i tillegg til ansatterepresentanter og brukerrepresentant) og på den måten vil styrene kunne holdes politisk ansvarlige ved at de risikerer å tape neste valg. Kan vi ikke da risikere et svarteperspill slik vi hadde før foretaksreformen. Staten skyldte på fylkene som eide sykehusene, og fylkene skyldte på staten som bevilget pengene? Jo, det kan vi alltid når det er flere forvaltningsnivåer. Derfor skal regionale sykehusstyret være underlagt en detaljert nasjonal helse – og sykehusplan, for å sikre folkevalgt forankring nasjonalt og regionalt. Vi går derfor inn for å beholde det statlige eierskapet, dette er nytt fra Sp. Vi mener foretakene slik de er organisert nå har et demokratisk vakuum, og vi savner at noen kjemper lokalt. Det å organisere dette i 20 foretak, vil jo fjerne den regionale samordningen som dagens organisering med RHFene utgjør? Det som er regionalt, vil delvis bli desentralisert til de 20 sykehusstyrene, delvis bli nasjonalt gjennom en nasjonal helse- og sykehusplan vedtatt av Stortinget. Dere satt i regjering når OUS-dannelsen ble vedtatt, og er dermed ansvarlige for den situasjonen sykehuset er i i dag. Vi ville ikke laget denne konstruk- sjonen i dag. Sett i etterkant har dette vært en elendighetsprosess. Det var jo ikke store diskusjonen, og det var lett salgbart da argumenter som at Osloområdet brukte midler som skulle gått til resten av landet. Alle involverte som trodde på diskusjonen at bare det blir stort, så blir det bra bør ta selvkritikk. Dere går inn for å fjerne ISF/DRG finansieringssystemet, og gå tilbake til rammefinansiering. Men hvordan skal et slikt system stimulere til økt aktivitet? Det er positive og negative sider ved alle finansieringssystemer. Dagens system med DRG-prising er ment på regionalt nivå, men i praksis er dette systemet helt nede på avdelingsnivå, og på den enkelte pasient. Dette fører til fare for feil prioriteringer, alt etter hva som er økonomisk lønnsomt. Her Kjersti Toppe, Senterpartiets helsepolitiske talskvinne: Høies helsetjeneste er individrettet Senterpartiet har lansert sin egen sykehusplan som de kaller Folkets helsetjeneste. Den ivaretar både sykehus og organiseringen av disse, men det er sykehusdelen som får det største fokuset. Det er riktignok bare sykehusdelen som er klar enda. Av Arne Laudal Refsum, redaksjonskomitéen Foto: Sturlason ›› Foto: E. Stenberg
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy