Overlegen nr. 1 - 2016

OVERLEGEN 1-2016 14 Som leder av Overlegeforeningen i perioden 2007-2011 var jeg med på å fremme kravet om en nasjonal sykehusplan i 2010. Dette gjorde vi på bakgrunn av en Soria Moria regjeringserklæring som hadde lovet at ingen (lokal) sykehus skulle legges ned, men politikerne tømte sykehusene for innhold i stedet. Utstrakt funksjonsfordeling gjorde at sykehus mistet oppgaver, samtidig som medisinsk og teknologisk utvikling førte til sentralisering. Den gamle inndelingen i lokalsykehus, sentralsykehus og regions/universitetssykehus hadde ikke lenger noe mening. Organiseringen i regionale foretak hadde ikke lenger politisk legitimitet, og skiftende regjeringers forslag til statsbudsjett som ble vedtatt av Stortinget frarøvet fagfolkene arbeidsro til å behandle pasientene og utvikle fag og tjenester, alt fokus var på å holde (urealistiske) budsjetter. Akuttkirurgi: Nedleggelse av akuttkirurgi ved noen få sykehus har tatt nesten all oppmerksomhet, og man kan lure på om dette er lagt ut for å unngå fokus på andre deler av planen. Legeforeningen krever at sykehus med akuttfunksjon skal ha indremedisin, kirurgi, anestesi, lab og røntgen. Samtidig slår foreningen fast at vaktlagene bør minimum bestå av 6 leger, og man ser farene ved fagmiljøer som opprettholdes av vikarstafetter. Spørsmålet blir da : Dersom et sykehus ikke klarer å opprettholde et godt nok faglig grunnlag til fortsatt å opprettholde akuttkirurgien, må da også akutt indremedisin legges ned? Her sier Høie at da kan man fortsette med indremedisin, mens Legeforeningen sier at vi må ha begge deler, som hovedregel. Høie kunne ha gått rundt denne problemstillingen (som Legeforeningen har gjort) ved å stille opp kvalitetskrav til aktiviteten. På en måte må man si at Høie er modig som tar denne fighten, men jeg lurer jo litt på hvorfor? Organisering: Sykehusene skal deles inn i regionssykehus (universitetssykehus), stort akuttsykehus (gammelt sentralsykehus?), akuttsykehus (gammelt lokalsykehus?) og sykehus uten akuttfunksjon. Vi kan merke oss at Helse Sør- Øst organiseringen i områdesykehus og sykehusområder ikke er tatt inn i denne organiseringen. Høyre gikk før valget inn for å fjerne de regionale helseforetakene, men ministeren nøler med denne avgjørelsen, og har nedsatt Kvinnsland-utvalget som skal se på fremtidig organisering. Det at denne avgjørelsen ikke er tatt før fremleggelsen av sykehusplanen svekker planen vesentlig og må kalles en alvorlig mangel ved hele planen. Ministeren kommer, slik jeg ser det, allikevel med noen signaler om hvordan dette blir. Det varsles en sterkere nasjonal styring og samordning, og Helsedirektoratets rolle skal styrkes. Samtidig skapes det et klarere skille mellom departementet som politikkleverandør og direktoratet som fagforvalter. Man kan godt se for seg at dette enten er forløper for et sykehusdirektorat, hvor det blir en sterkere kontroll av at sykehusene følger de nasjonale styringssignal- ene. Les Dagens Medisins gode lederartikkel «Reform eller revolusjon?» om dette, se link nederst. Fag og kvalitet: Det skal utvikles gode nasjonale kvalitetsmål, og disse skal være «ferske» Høies nasjonale sykehusplan er uferdig og har store mangler! Selv om jeg er medlem av redaksjonskomiteen for Overlegen, skriver jeg nå bare på vegne av meg selv. Overlegeforeningens og Legeforeningens holdning til nasjonal helse- og sykehusplan kommer frem av innlegget på Stortingets høring om saken, se link nederst på siden. Av Arne Laudal Refsum Foto: Sturlason ››

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy